Vaffelposten

Hvis du har lært norsk en stund, har du kanskje oppdaget at preposisjoner er vanskelig å mestre. Hvilke verb brukes med hvilke preposisjoner?

I skrivekurset vårt har jeg ofte sett setninger som dette:

Vi må tenke om ofrene for krig og nød.
Jeg tenker om barna mine hele dagen.
Hva tenker du om akkurat nå?

Alle disse setningene er feil. For her skal vi ikke bruke «om», men «på»!

... Men hvorfor det? 

«Å tenke på noe» betyr å bruke tankekraft på en ting. Akkurat nå tenker jeg på norsk grammati…

Det er sommer og varme de fleste steder i Norge nå. Ja, selv i Nord-Norge, hvor det en gang snødde på sankthansaften (23. juni!).

Men på mange fjelltopper ligger det fortsatt snø i form av store, hvite flekker. Flekkene er minkende, og mange av dem blir borte i løpet av sommeren. Altså smelter snøen. Eller tiner den? Eller tør den?

Hva tror du …?

Du skal få det enkle svaret først: Alle tre verbene er riktige – i denne sammenhengen.

(Merk at «tør» uttales med lang Ø. Det bøyes slik: å tø – tø…

Adjektivbøyning kan være forvirrende. Vi bøyer adjektiver i kjønn, tall og bestemthet og til og med grad:

kjønn: en høy gutt - et høyt tårn
tall: en høy gutt - to høye gutter
bestemthet: en høy gutt - den høye gutten
grad: en høy gutt - de høyeste guttene er høyere enn meg.

Det som ofte er vanskeligst, er å vite når adjektivet skal stå i ubestemt form eller bestemt form. Grunnregelen er at substantiver i ubestemt form skal ha et adjektiv som også har ubestemt form foran seg:

en gutt → en høy gut…

I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».

Studentene kan for eksempel skrive:

Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.

Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.

Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».

Det stemmer. Men faktisk finnes d…

Flere studenter som tar kurset Bli supergod i norsk grammatikk, har spurt meg: Når sier man enig med, enig i og enige om? Er det noen regler for dette?

Ja, det er det. Selv om noen nordmenn blander dem. Det kan også være variasjoner i dialekter. Men i standard bokmål har vi klare regler for bruken.

ENIG MED bruker vi foran personer når vi mener det samme som dem:

- Jeg er enig med Wenche.
- Sjefen er ikke enig med sine ansatte.

Vi kan også bruke et flertallssubjekt og skrive «enige» i flerta…

Du kjenner ordet HVIS. Du vet at vi bruker det når vi spør om ting som avhenger av noe annet:

- Hvis det regner i morgen, blir jeg hjemme.
- Hvis Maria liker Carlos, bør hun gifte seg med ham.

Rekkefølgen kan også være omvendt:

- Jeg blir hjemme hvis det regner i morgen.
- Maria bør gifte seg med Carlos hvis hun liker ham.

«Hvis» innleder altså en vilkårssetning. Det er den vanligste måten å bruke ordet på.

Men visste du at vi også kan bruke «hvis» på en annen måte? «Hvis» kan nemlig også i…

Bør du bli glad hvis noen gjør deg en bjørnetjeneste? Og er det godt å få en bjørneklem?

Det er stor forskjell på et får (et annet navn på «sau») og en hai, men hva er forskjellen på et fårete smil og et haiglis?

Vi mennesker har alltid assosiert dyrene med forskjellige egenskaper. Vi bruker dem som symboler på godhet, styrke og lojalitet, men også dumskap, feighet og ondskap. Assosiasjonene kan variere fra kultur til kultur, men det er mange uttrykk med dyr som går igjen i flere språk.

Her e…

I et av våre Skrivekurs fikk jeg en gang spørsmål fra en deltaker om hvorfor jeg korrigerte denne setningen:

Det er en rar måte å skrive rapport.

… til:

Det er en rar måte å skrive rapport på.

Hvorfor skal det være «på» der? spurte hun. 

Kanskje du også vil vite det?

Forklaringen er at denne formuleringen stammer fra uttrykket «på en måte», som vi ser her:

Han snakket til meg på en fin måte.

Vi må håndtere problemet på en forsiktig måte.

Hun skrev rapport på en rar måte.

Ser du hvorfor…

Alle studentene fikk vondt i hodet. Mange mennesker er tilfreds med livet sitt. Herrene tok av hatten i begravelsen.

Eller fikk studentene vondt i hodene? Er mange mennesker tilfreds med livene sine? Tok herrene av hattene i begravelsen?

Hva høres best ut, synes du?

For mange innvandrere er det rart å bruke entall i disse eksemplene. Studentene har jo ikke bare ett hode på deling, herrene har ikke bare én hatt på deling. De har hvert sitt hode, hver sin hatt.

Men på norsk har det tradisjonel…

God jul!

Men det er litt sent å si «god jul», for i dag er det 2. juledag, og da sier nordmenn «vel overstått» eller «fortsatt god jul» når de hilser på hverandre.

Det er riktignok ikke alle som feirer jul i Norge, og hvis du kommer fra et land som ikke har slike tradisjoner, var det kanskje helt nytt for deg da du kom hit. Men du har sikkert støtt på noen norske juletradisjoner mens du har bodd her. Kanskje du har opplevd å bli invitert på julebord? Kanskje du til og med har barn som har blit…