VAFFELPOSTEN

Vaffelposten

Ligge eller legge? Sitte eller sette?

NFI-VP - Blog pic - legge ligge sette sitte

Når du er trøtt, pleier du da å ligge deg eller legge deg? Hvis du ser en stol og vil plassere baken på den, skal du da sette deg eller sitte deg?

Det er mange innvandrere som lurer på dette, og i kurset Bli supergod i norsk grammatikk har vi ofte fått spørsmål om disse ordene.

De fleste hører forskjellen, legge med E og ligge med I, men det er ikke alle som skjønner når ordene skal brukes. Derfor skal jeg gi deg en liten oversikt nå.


Først kan vi snakke om legge og ligge.

Å legge seg er et…

Les mer...…

Hjelp! Det er gjæser i vatnet! (Om rare bøyningsformer på norsk)

NFI-VP - Blog pic - det er gjæeser i vatnet

«Hjelp! Det er gjæser i vatnet!»

Hva!? 
Hva i all verden er «gjæser»?
Vet du ikke?

Det visste ikke jeg heller. Ikke før jeg sjekket ordet i ordboka:

Det er ordet «gås» i flertall. 

Det vil si – det er ett av flere alternativer! Det vanlige er nemlig å si «to gjess», ikke «to gjæser».

Ifølge Bokmålsordboka kan substantivet «gås» bøyes på fire forskjellige måter:

en gås – gåsen – gjess – gjessene
en gås – gåsen – gjæser – gjæsene

ei gås – gåsa – gjess – gjessene
ei gås – gåså – gjæser – gjæsene…

Les mer...…

Nissen på lasset – og andre uttrykk fra gamle dager

NFI-VP - Blog pic - nissen på lasset

Er du blant dem som feirer jul? Det er nemlig mange i Norge som ikke gjør det, både nordmenn og innvandrere. Uansett om du feirer jul eller ikke, har du sikkert hørt om julenissen, en tykk og snill mann med hvitt skjegg som drar rundt og leverer gaver til alle snille barn.

Julenissen er egentlig inspirert av den katolske helgenen Sankt Nikolaus, som har gitt navn til den engelske Santa Claus, men visste du at den opprinnelige nissen i Norge slett ikke var noen julenisse?

Vi hadde nemlig mange …

Les mer...…

Det går sikkert bra!

NFI-VP - Blog pic - Det går sikkert bra

Har du lagt merke til at dette ordet, «sikkert», ofte brukes på en rar måte av nordmenn?

Han er sikker på noe … Det går sikkert bra … Jeg er sikkert hjemme i morgen …

Ja, det har du sikkert lagt merke til! :-)

Vi tenker at når noe er «sikkert», er det trygt, fastlagt, bestemt og kan ikke tviles på. For eksempel i disse setningene:

- Det er en sikker lås. Den er helt umulig å bryte opp.
- Banken har et sikkert datasystem som ikke kan hackes.
- Jeg er sikker på at du er et godt menneske.

Ja, …

Les mer...…

Pannekaker er godt! (Hvordan bøyer vi adjektiver etter konkrete og generelle ting?)

NFI-VP - Blog pic - pannekaker er godt

Hei på deg!

Et spørsmål som jeg ofte har fått av studenter på vårt grammatikkurs, er:

Hvorfor heter det «pannekaker er godt»?

«Godt» er jo et adjektiv i intetkjønn, men «pannekaker» er flertall.

Må det ikke hete «pannekaker er gode»?

I går hørte jeg nemlig en nordmann som satt i kantinen og spiste pannekaker. Han sa: «Mmm, disse pannekakene er veldig gode!» Kan han ikke grammatikken i sitt eget morsmål!?


Joda, kjære leser. Den nordmannen sa det helt riktig. Det heter «disse pannekakene e…

Les mer...…

Hva er absolutt komparativ?

NFI-VP - Blog pic - Absolutt komparativ

Hei!

Har du hørt folk si at de har spist «en bedre middag»? 

Bedre middag? Bedre enn hva? Hvorfor sier de ikke bare «en god middag»?

Jo, det kan jeg fortelle deg. Men først må vi snakke litt om ordklassen som «god» og «bedre» tilhører. 

Se på disse eksemplene:

- Den første tomaten er rød.
- Den andre tomaten er rødere.
- Den tredje tomaten er rødest.

- Den første tomaten er god.
- Den andre tomaten er bedre.
- Den tredje tomaten er best.

Ser du hvilke ord som er uthevet?

Det er adjekti…

Les mer...…

Hva er frie predikativer?

NFI-VP - Blog pic - Frie predikativer

Hvis du har lest litt om grammatikk eller tatt et av våre kurs, har du kanskje hørt om predikativer?

- Jeg er sliten.
- Huset vårt er rødt.
- Mamma er bussjåfør.
- Tora er svigerdatteren min.

Predikativ er et setningsledd som beskriver et subjekt. Det kan være et adjektiv, som «rødt», eller et substantiv, som «bussjåfør».

Predikativer står vanligvis bak bestemte verb, som «være», «bli», «synes», «kalles», «hete» og «virke». Når vi bruker disse verbene, får vi ikke direkte objekt, men predikat…

Les mer...…

Fra nåtid til fortid (Tempusforskyvning i indirekte tale)

NFI-VP - Blog pic - fra nåtid til fortid.

Hei på deg, kjære leser av Vaffelposten!

1. Petter sa: «Jeg skal få en e-post i morgen.»
2. Petter sa at han skulle få en e-post neste dag.

To setninger med samme betydning.

Men hvorfor er verbalet i første setning «skal få», mens det er «skulle få» i den andre?

Hmmmmm!

Og det er også flere andre forskjeller. Ser du hvilke?

Hvorfor?!

Svaret kommer under.

...

...

...

...

...

SVAR:

Det er fordi setning 1 er direkte tale, og setning 2 er indirekte tale

Direkte tale og indirekte tale…

Les mer...…

Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)

NFI-VP - Blog pic - interjeksjoner

Hei!

Hallo!

Heisann!

Hurra!

Au!

Voff!

Hva slags ord er det jeg har skrevet over, og hvorfor er de så morsomme? Eller, jeg synes i hvert fall de er morsomme. Det er sikkert fordi vi i Norsk for innvandrere er veldig glade i grammatikk, og en ting vi synes er ganske spennende, er ordklasser.

Alle ordene i språket kan deles inn i ti ordklasser. Handlinger er verb. Navn på ting og personer er substantiver. Smaker, lukter og farger er adjektiver. Disse ordklassene samt adverb, determinative…

Les mer...…

Kulturforskjeller mellom Norge og Tyskland

NFI-VP - Blog pic -Norge og tyskland

Bor du i Norge? Opplevde du et «kulturkræsj» mellom norsk kultur og din egen da du flyttet hit? Ingjerd bodde i Peru i to år, og da opplevde hun noen små kulturkollisjoner som hun skriver om i vaffelen Nordmenn er som kokosnøtter.

Jeg bodde i Tyskland i nesten fem år. Jeg hadde den fordelen at jeg kunne det tyske språket da jeg flyttet dit, men jeg var ikke så kjent med tysk kultur. Selv om dette landet er vesteuropeisk som Norge, var det en del forskjeller som jeg raskt la merke til. Her er fe…

Les mer...…