VAFFELPOSTEN

Vaffelposten

Dra til sjøs og jobb deg til døde! (dativ og genitiv i faste uttrykk: del 2)

NFI-VP - Blog pic -dativ og genitiv del 2

Her kommer andre del av denne vaffelpostserien om dativ og genitiv i faste uttrykk, og nå skal jeg snakke mer om genitiv.

Første del kan du lese HER.

Som jeg nevnte i første del, bruker vi normalt genitiv for å uttrykke eiendomsforhold: «skolebarnas lærer», «mammas bøker», «Steinars sykkel».

Men så finnes det også preposisjonsuttrykk med genitivsformer. Mens «i» styrte dativ, for eksempel i uttrykk som «i tide» og «i live», styrer «til» genitiv, noe vi ser i uttrykk som «til sjøs», «til sengs…

Les mer...…

Han gikk sent til sengs, men stod opp i tide (dativ og genitiv i faste uttrykk: del 1)

NFI-VP - Blog pic -dativ og genitiv del 1

Når jeg har rettet tekstene til våre studenter, har jeg iblant sett feil som dette:

Han kom tilbake fra krigen i livet.

Det siste preposisjonsuttrykket har jeg da rettet til «i live».

Men hvorfor er «i livet» feil, er det noen som spør. Substantivet «liv» bøyes jo slik:

et liv – livet – flere liv – alle livene

Formen «live» finnes ikke blant bøyningene. Så hvordan kan «i live» være rett?

Svaret er at dette er en spesiell form for kasus.

Noen studenter har et morsmål hvor grammatikken har …

Les mer...…

Påstander, nektelser og spørsmål

NFI-VP - Blog pic - Påstander, nektelser, spørsmål

Har du lagt merke til at det er noen ord som bare brukes i påstandssetninger, og noen som bare brukes i nektende setninger? Det er blant annet forsterkende adverb som «til og med», «også», «ikke engang» og «heller ikke».

En påstand er en setning som uttrykker en positiv mening, for eksempel «Jeg liker sol og varme», eller et faktum: «Banken stenger klokken fire». 

En nektelse er en setning som benekter påstander (både meninger og fakta), for eksempel «Jeg liker ikke sol og varme» eller «Banken…

Les mer...…

En meteorolog jobber ikke med meteorer

NFI-VP - Blog pic - Meteorolog

Vet du hva en meteorolog er? De fleste voksne gjør sikkert det. Det er en person som studerer været og forteller oss om det skal bli sol eller regn i morgen. Vi ser dem ofte på TV.

Men som liten trodde jeg at en meteorolog studerte meteorer. Du kjenner kanskje til disse små steinene som iblant kommer fra verdensrommet og styrter til jorden? De lager en lysende bane på himmelen som vi kaller stjerneskudd.

Så jeg skjønte ikke hvorfor værmelderne på TV ble kalt meteorologer, de var jo bare opptat…

Les mer...…

Jeg brente papiret, men veden brant ikke (Om parverb)

NFI-VP - Blog pic - parverb

«Jeg brente papiret, men veden brant ikke.»

Både brant og brente er preteritum.

Hva skjer om vi skriver dette i presens?

«Jeg brenner papiret, men veden brenner ikke.»

Samme verbform! Da er det altså samme verb?

Nei, ikke helt ...

«Brenne» er nemlig et såkalt parverb. Det vil si at det finnes to versjoner av verbet, og de brukes ikke på samme måte.

Versjon 1 av «brenne» er et transitivt verb. Transitive verb er verb som kan ta objekt. «Jeg brenner papiret» betyr at jeg setter fyr på papir…

Les mer...…

Sjefsstilling i barnehagen (Om bindebokstavene S og E)

NFI-VP - Blog pic - sjefsstillingen

Har du lurt på hvordan du skal binde sammen substantiver på norsk? La oss si at vi skal binde sammen «sjef» og «stilling» til et sammensatt ord. Vi kan jo ikke gjøre som det ofte gjøres på engelsk, nemlig å skrive ordene ved siden av hverandre: chief position. Det kan ikke bli «sjef stilling» på norsk. Ordene må skrives sammen.

Da er spørsmålet: Kan ordene skrives sammen direkte, som «sjefstilling», eller trenger vi en bindebokstav imellom?

Ja, i dette tilfellet trenger vi det, og bindebokstav…

Les mer...…

Har du vært hos doktor Frisk?

NFI-VP - Blog pic - doktor frisk

Hvis du har lest mye Donald Duck, har du kanskje lagt merke til noe spesielt: Folk har et navn som har passer til yrket deres. Hvis det er en lege med i historien, kan det godt være at han heter doktor Frisk.

Men dette skjer i virkeligheten også. I Norge er det mange personer med et yrke som på en eller annen merkelig måte passer til etternavnet deres.

Har du hørt om brannsjef Svihus, viltforvalter Overrein, byplanlegger Urban eller skredforsker Brattlien?

Ja, disse personene finnes, og flere…

Les mer...…

Tre nettsteder hvor du kan søke jobb

NFI-VP - Blog pic - 3 nettsteder søke jobb

Å lære seg godt norsk er bare én av flere ting som hjelper innvandrere med å bli integrert i Norge. En annen viktig ting er å skaffe seg jobb. En arbeidsplass eller et studium er nemlig en av de beste arenaene for å treffe nordmenn, bli kjent med norsk kultur og praktisere norsk språk!

Hvis du allerede studerer eller har jobb, er det kjempeflott. Men kanskje du er på jakt etter jobb? Eller du har lyst på en ny og bedre jobb? I Norge utlyses de fleste ledige stillinger på nettet. Derfor vil jeg …

Les mer...…

Hva vil det si at noe er «feil»?

NFI-VP - Blog pic - noe er feil

Vi i Norsk for innvandrere må av og til fortelle våre studenter at noe de skriver, er feil.

«Du kan ikke skrive det slik, du må skrive det på en annen måte, du kan ikke bruke det ordet i den setningen …» og så videre.

Noen ganger får vi som svar: «Ja, men jeg har lest det i en tekst skrevet av en nordmann! Hvordan kan det være feil da?»

Høres det kjent ut? Kanskje du også vet hvorfor dette skjer?

Det som regnes som en språklig «feil», er nemlig svært ofte relativt. Språket er i endring hele …

Les mer...…

Vi bygger et gamlehjem for eldre (Hva er pleonasmer?)

NFI-VP - Blog pic - vi bygger gamlehjem

Vet du hva en pleonasme er? Det er dagens fremmedord som du skal få lære hvis du ikke kjenner det allerede. :-)

En pleonasme er et ord eller uttrykk som forteller oss noe vi allerede vet. Ordet kommer fra gresk og betyr «mer enn nok».

På norsk kaller vi det ofte «smør på flesk». Flesk inneholder masse fett, så hvis vi har smør på flesket i tillegg, huff, da blir det mer enn nok fett.

Et eksempel på en pleonasme ser du i tittelen: «et gamlehjem for eldre».

Du vet sikkert at et gamlehjem er et…

Les mer...…