VAFFELPOSTEN

Alle kontorene er stengt! (om adjektiver som ikke samsvarsbøyes)

NFI-VP - Blog pic - alle kontorene er stengt

Jeg fikk nylig et spørsmål fra en av våre studenter som hadde lest setningen «Alle kontorene er stengt»:

Hvorfor heter det ikke «Alle kontorene er stengte»? Det heter jo «Alle kontorene er fine», med en E.

Denne forskjellen er interessant, og jeg tenkte at det kanskje er flere vaffelpostlesere som lurer på dette.

Vi skiller nemlig mellom «ekte» (eller vanlige) adjektiver og adjektiver som er basert på et verb, «adjektivistisk perfektum partisipp».

«Fin» er et vanlig adjektiv. Men «stengt» er…

Les mer...…

Hvordan bruker vi «DA»?

NFI-VP - Blog pic - hvordan bruker vi da

A) «I sommer var vi i Paris. Da følte jeg vår berusende kjærlighet.»

B) «Da jeg følte vår berusende kjærlighet, fridde jeg til henne.»

Du ser at vi bruker DA i setningene over. Men ser du også at ordstilllingen er ulik i de to setningene?

I setning A): «Da følte jeg …» I setning B): «Da jeg følte …»

Hvorfor er det slik?

Grunnen er at DA tilhører to forskjellige ordklasser her. Det er egentlig ikke det samme ordet! I setning A) er DA et adverb, men i setning B) er det en subjunksjon.

Hvis d…

Les mer...…

Liker du deg? Eller liker du deg SELV? (om refleksive verbuttrykk med og uten SELV)

NFI-VP - Blog pic - liker du deg

«Han liker seg.»
«Han liker seg selv.»

Hva er forskjellen?

Iblant ser jeg at innvandrere kan ha problemer med å vite når de skal ha med SELV i refleksive verbuttrykk. 

Først må vi avklare hva et refleksivt verbuttrykk er:

Refleksive verb beskriver en handling en person gjør med sin egen kropp. Verbet brukes med et refleksivt pronomen, for eksempel «jeg barberer meg», «du setter deg på stolen», «hun kjeder seg», «vi skynder oss ut døren», «dere må passe dere for stormen», «de soler seg på stra…

Les mer...…

Hvor kommer ivorianere fra? (om navn på nasjonaliteter)

NFI-VP - Blog pic - hvor kommer ivorianere

Mange innvandrere som lærer norsk, synes kanskje det er rart at vi kaller personer fra Norge for nordmenn. Nordmann betyr jo «mann fra nord». Personer fra Sverige kaller vi svensker, personer fra Danmark kaller vi dansker. Og mange nasjonaliteter følger et lignende mønster.

Burde ikke nordmenn ha hett norsker?

Kanskje det hadde vært enklere, men slik er det ikke. For mer enn tusen år siden fantes det et skille mellom vestmenn, austmenn, nordmenn og sydmenn. «Austmenn» (østmenn) var stort sett …

Les mer...…

Hvorfor heter det I Oslo, men PÅ Gardermoen? I Irland, men PÅ Island?

NFI-VP - Blog pic - I eller på

En av de særnorske tingene innvandrere ofte blir forvirret over, er den varierende bruken av preposisjoner foran stedsnavn. Vi er I Oslo, men vi er PÅ Gardermoen (der flyplassen er).

Når vi drar til et sted, bruker vi nesten alltid «til» foran stedsnavn, så det er litt enklere. Jeg skal til Oslo. Jeg kjører til Gardermoen.

Men når noe befinner seg på et bestemt sted, må vi av og til spørre oss: Heter det I eller PÅ?

Det finnes heldigvis flere regler for dette. Men også noen unntak.

Regel 1: …

Les mer...…

Tenke PÅ eller tenke OM?

NFI-VP - Blog pic - Tenke på eller tenke om

Hvis du har lært norsk en stund, har du kanskje oppdaget at preposisjoner er vanskelig å mestre. Hvilke verb brukes med hvilke preposisjoner?

I skrivekurset vårt har jeg ofte sett setninger som dette:

Vi må tenke om ofrene for krig og nød.
Jeg tenker om barna mine hele dagen.
Hva tenker du om akkurat nå?

Alle disse setningene er feil. For her skal vi ikke bruke «om», men «på»!

... Men hvorfor det? 

«Å tenke på noe» betyr å bruke tankekraft på en ting. Akkurat nå tenker jeg norsk grammati…

Les mer...…

Hurra, det er sommer, og snøen på fjellene smelter … tiner … eller tør?

NFI-VP - Blog pic - Sommer og snøen

Det er sommer og varme de fleste steder i Norge nå. Ja, selv i Nord-Norge, hvor det en gang snødde på sankthansaften (23. juni!).

Men på mange fjelltopper ligger det fortsatt snø i form av store, hvite flekker. Flekkene er minkende, og mange av dem blir borte i løpet av sommeren. Altså smelter snøen. Eller tiner den? Eller tør den?

Hva tror du …?

Du skal få det enkle svaret først: Alle tre verbene er riktige – i denne sammenhengen.

(Merk at «tør» uttales med lang Ø. Det bøyes slik: å tø – tø…

Les mer...…

Hver bidige gang … eller hver bidig gang? (adjektivbøyning etter HVER)

NFI-VP - Blog pic - hver bidige gang

Adjektivbøyning kan være forvirrende. Vi bøyer adjektiver i kjønn, tall og bestemthet og til og med grad:

kjønn: en høy gutt - et høyt tårn
tall: en høy gutt - to høye gutter
bestemthet: en høy gutt - den høye gutten
grad: en høy gutt - de høyeste guttene er høyere enn meg.

Det som ofte er vanskeligst, er å vite når adjektivet skal stå i ubestemt form eller bestemt form. Grunnregelen er at substantiver i ubestemt form skal ha et adjektiv som også har ubestemt form foran seg:

en gutt → en høy gut…

Les mer...…

Vil du ha bord for en enkel person eller en enkelt person?

NFI-VP - Blog pic - enkel eller enkelt

I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».

Studentene kan for eksempel skrive:

Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.

Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.

Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».

Det stemmer. Men faktisk finnes d…

Les mer...…

Enig med? Enig i? Enige om?

NFI-VP - Blog pic - enig i med om

Flere studenter som tar kurset Bli supergod i norsk grammatikk, har spurt meg: Når sier man enig med, enig i og enige om? Er det noen regler for dette?

Ja, det er det. Selv om noen nordmenn blander dem. Det kan også være variasjoner i dialekter. Men i standard bokmål har vi klare regler for bruken.


ENIG MED
bruker vi foran personer når vi mener det samme som dem:

- Jeg er enig med Wenche.
- Sjefen er ikke enig med sine ansatte.

Vi kan også bruke et flertallssubjekt og skrive «enige» i flerta…

Les mer...…