VAFFELPOSTEN

Det går sikkert bra!

NFI-VP - Blog pic - Det går sikkert bra

Har du lagt merke til at dette ordet, «sikkert», ofte brukes på en rar måte av nordmenn?

Han er sikker på noe … Det går sikkert bra … Jeg er sikkert hjemme i morgen …

Ja, det har du sikkert lagt merke til! :-)

Vi tenker at når noe er «sikkert», er det trygt, fastlagt, bestemt og kan ikke tviles på. For eksempel i disse setningene:

- Det er en sikker lås. Den er helt umulig å bryte opp.
- Banken har et sikkert datasystem som ikke kan hackes.
- Jeg er sikker på at du er et godt menneske.

Ja, …

Les mer...…

Pannekaker er godt! (Hvordan bøyer vi adjektiver etter konkrete og generelle ting?)

NFI-VP - Blog pic - pannekaker er godt

Hei på deg!

Et spørsmål som jeg ofte har fått av studenter på vårt grammatikkurs, er:

Hvorfor heter det «pannekaker er godt»?

«Godt» er jo et adjektiv i intetkjønn, men «pannekaker» er flertall.

Må det ikke hete «pannekaker er gode»?

I går hørte jeg nemlig en nordmann som satt i kantinen og spiste pannekaker. Han sa: «Mmm, disse pannekakene er veldig gode!» Kan han ikke grammatikken i sitt eget morsmål!?


Joda, kjære leser. Den nordmannen sa det helt riktig. Det heter «disse pannekakene e…

Les mer...…

Hva er absolutt komparativ?

NFI-VP - Blog pic - Absolutt komparativ

Hei!

Har du hørt folk si at de har spist «en bedre middag»? 

Bedre middag? Bedre enn hva? Hvorfor sier de ikke bare «en god middag»?

Jo, det kan jeg fortelle deg. Men først må vi snakke litt om ordklassen som «god» og «bedre» tilhører. 

Se på disse eksemplene:

- Den første tomaten er rød.
- Den andre tomaten er rødere.
- Den tredje tomaten er rødest.

- Den første tomaten er god.
- Den andre tomaten er bedre.
- Den tredje tomaten er best.

Ser du hvilke ord som er uthevet?

Det er adjekti…

Les mer...…

Hva er frie predikativer?

NFI-VP - Blog pic - Frie predikativer

Hvis du har lest litt om grammatikk eller tatt et av våre kurs, har du kanskje hørt om predikativer?

- Jeg er sliten.
- Huset vårt er rødt.
- Mamma er bussjåfør.
- Tora er svigerdatteren min.

Predikativ er et setningsledd som beskriver et subjekt. Det kan være et adjektiv, som «rødt», eller et substantiv, som «bussjåfør».

Predikativer står vanligvis bak bestemte verb, som «være», «bli», «synes», «kalles», «hete» og «virke». Når vi bruker disse verbene, får vi ikke direkte objekt, men predikat…

Les mer...…

Fra nåtid til fortid (Tempusforskyvning i indirekte tale)

NFI-VP - Blog pic - fra nåtid til fortid.

Hei på deg, kjære leser av Vaffelposten!

1. Petter sa: «Jeg skal få en e-post i morgen.»
2. Petter sa at han skulle få en e-post neste dag.

To setninger med samme betydning.

Men hvorfor er verbalet i første setning «skal få», mens det er «skulle få» i den andre?

Hmmmmm!

Og det er også flere andre forskjeller. Ser du hvilke?

Hvorfor?!

Svaret kommer under.

...

...

...

...

...

SVAR:

Det er fordi setning 1 er direkte tale, og setning 2 er indirekte tale

Direkte tale og indirekte tale…

Les mer...…

Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)

NFI-VP - Blog pic - interjeksjoner

Hei!

Hallo!

Heisann!

Hurra!

Au!

Voff!

Hva slags ord er det jeg har skrevet over, og hvorfor er de så morsomme? Eller, jeg synes i hvert fall de er morsomme. Det er sikkert fordi vi i Norsk for innvandrere er veldig glade i grammatikk, og en ting vi synes er ganske spennende, er ordklasser.

Alle ordene i språket kan deles inn i ti ordklasser. Handlinger er verb. Navn på ting og personer er substantiver. Smaker, lukter og farger er adjektiver. Disse ordklassene samt adverb, determinative…

Les mer...…

Kulturforskjeller mellom Norge og Tyskland

NFI-VP - Blog pic -Norge og tyskland

Bor du i Norge? Opplevde du et «kulturkræsj» mellom norsk kultur og din egen da du flyttet hit? Ingjerd bodde i Peru i to år, og da opplevde hun noen små kulturkollisjoner som hun skriver om i vaffelen Nordmenn er som kokosnøtter.

Jeg bodde i Tyskland i nesten fem år. Jeg hadde den fordelen at jeg kunne det tyske språket da jeg flyttet dit, men jeg var ikke så kjent med tysk kultur. Selv om dette landet er vesteuropeisk som Norge, var det en del forskjeller som jeg raskt la merke til. Her er fe…

Les mer...…

Blir du forvirret av disse ordene?

NFI-VP - Blog pic - blir du forvirret.

Husker du vaffelposten hvor jeg skrev om falske venner? Det er ord fra ulike språk som ligner på hverandre, men har forskjellig betydning. For eksempel er engelsk art på norsk «kunst», mens norsk «art» betyr dyreart (engelsk: species).

Nå skal jeg snakke om ord fra samme språk (nemlig norsk) som ligner på hverandre, men har forskjellig betydning.

Det finnes ikke noe eget navn på dette fenomenet som jeg kjenner til. Vi har ordet «homonym», men det gjelder bare ord som ligner på hverandre i skri…

Les mer...…

Når adjektiver brukes som adverb, og substantiver som adjektiver!

NFI-VP - Blog pic - adj som adv, subs som adj

Visste du at vi har spørretime hver torsdag for betalende kursdeltakere på de store kursene våre? I spørretimene kan man stille spørsmål om alt man lurer på av norsk språk og grammatikk. Dette er veldig populært, og for oss lærere er det også interessant å se hva folk lurer på. :-)

For en liten stund siden fikk jeg dette spørsmålet:

Hvorfor følger ikke adjektivene de vanlige bøyningsreglene i disse setningene?

- Han var godt voksen.
- Barna er etnisk norske.
- De alvorlig syke ble behandlet før…

Les mer...…

Den syvende far i huset (… og syv andre uttrykk med tall)

NFI-VP - Blog pic - Den syvende far i huset

Pleier du å snakke med noen under fire øyne? Har du kanskje en sjette sans for forretninger? Har du noen gang blitt irritert på den syvende far i huset?

Det finnes mange slike uttrykk med tall, og det er ulike grunner til at de har oppstått. Noen ganger av en helt praktisk grunn, andre ganger skyldes det symbolikk. For eksempel regnes tallet 3 som et magisk tall i mange kulturer.


Her skal du få syv norske uttrykk fra 1 til 7.
Noen av dem går igjen på flere språk, så kanskje du kjenner dem fra …

Les mer...…