VAFFELPOSTEN

Grammatikk

Vi sprang dit på fem minutter

NFI-VP - Blog pic - vi sprang dit på 5 minutter

Se på disse setningene:

Vi sprang dit på fem minutter.

Vi hoppet på trampoline i fem minutter.

Og se på disse:

Jeg gjorde leksene mine på to timer.

Jeg gjorde lekser i to timer.

Alle setningene er grammatisk riktige. Og som du ser, har jeg brukt «i» foran tidsangivelsen i to setninger og «på» i de to andre. Hva kan forskjellen være, mon tro?

Preposisjoner kan være vanskelige å lære, for det er ikke alltid en åpenbar logisk grunn til at den ene preposisjonen er riktig og andre er feil. Men…

Les mer...…

Isteden? Istedenfor? I stedet? I stedet for?

NFI-VA Istedenfor

Iblant er det noen studenter som lurer på hvordan vi bruker disse fire uttrykkene: isteden, istedenfor, i stedet og i stedet for.

Betyr de det samme?

Både ja og nei.

Alle disse ordene handler om at noe erstatter noe annet, men de brukes på forskjellig måte.

Forvirringen oppstår iblant på grunn av de ulike skrivemåtene, så la oss først snakke om dette skillet.

«I stedet» og «isteden» betyr det samme og kan brukes om hverandre.

Det samme gjelder «istedenfor og «i stedet for». Du kan velge fr…

Les mer...…

– Ser du på TV? – Ja, det gjør jeg.

NFI-VA Blog banner Ser du på tv

Hva svarer vi når noen stiller oss et ja/nei-spørsmål?

Vi svarer så klart «ja» eller «nei», men i mange situasjoner er det naturlig å utdype svaret med et tillegg som «det gjør jeg». Det kan være fordi vi vil være høflige og ikke bare svare med et kort enstavelsesord. Eller det kan være fordi vi vil være sikre på at motparten oppfatter svaret vårt.

Hvis du er kjent med engelsk, vet du at man gjerne sier «Yes, I do» (blant annet når man gifter seg i kirken). Og det samme gjør vi ofte på norsk:

Les mer...…

Kan vi si «det» om et menneske?

NFI-VP - Blog pic - det menneske

Pronomener er en viktig del av språket. Uten dem måtte vi ha gjentatt substantivene igjen og igjen, og det hadde sett rart ut og blitt ganske slitsomt til slutt:

Helene snakket med Petter i går, og Petter sa til Helene at Petter skulle dra på ferie til Nordpolen, men Helene trodde ikke på Petter.

Heldigvis har vi pronomenet «hun» for kvinner og «han» for menn, og det gjør at språket flyter mye bedre. Mange av pronomenene har også objektsformer som gjør det lettere å skjønne hvem som er subjekt…

Les mer...…

Er «kanskje» et unntak fra ordstillingsregelen?

NFI-VP - Blog pic - kanskje exception

Se på disse to setningene:

1) Kanskje snakkes vi i morgen.

2) Kanskje vi snakkes i morgen.

Hvilken setning har riktig ordstilling? 1 eller 2?

Du har jo lært den såkalte V2-regelen, som sier at verbalet skal stå på 2. plass i helsetninger. Hvis setningen begynner med et subjekt, står subjektet på 1. plass:

Jeg snakker med deg i morgen.

Hvis setningen begynner med et adverbial (som «i morgen», «derfor», «kanskje» og mange flere), hopper subjektet ned på 3. plass, for verbalet må stå på 2. pl…

Les mer...…

Hva heter «klær» i entall?

NFI-VP - Blog pic - klær i entall

Hva heter «klær» i entall?

For du har sikkert opplevd at noen kom hjem med fulle handleposer og sa: «Jeg har kjøpt nye klær i dag!»

Og kanskje du sukket og tenkte at alle de klærne sikkert var veldig dyre til sammen. Kanskje du hadde lyst til å si: «Men hadde det ikke vært nok om du bare kjøpte ett …?»

Ett hva da?

Hvordan i all verden bøyer vi «klær» i entall?

Vi vet jo at «klær» kan bøyes i både ubestemt og bestemt form flertall: flere klær – alle klærne.

Men i entall?

Kanskje du allered…

Les mer...…

Sist gang eller siste gang?

NFI-VP - Blog pic - sist gang eller siste

Sist gang jeg så henne, løp hun maraton.

Hun kom sist i mål.

Det var siste gang hun løp maraton.

Hva er forskjellen på «sist» og «siste» i disse tre setningene?

Vi har hatt noen studenter som har lurt på det, og derfor tenkte jeg å forklare det med en systematisk gjennomgang av «sist» og «siste». Disse ordene kan nemlig tilhøre forskjellige ordklasser.


SIST
kan være tidsadverb (som først). Det betyr «til slutt».

Hun kom sist i mål.

Her er «sist» forbundet med verbet «komme» og forteller …

Les mer...…

Så fin jakke du har!

NFI-VP - Blog pic - så fin jakke du har

Så fin jakke du har!

Så sint du er i dag.

At du aldri kan høre etter!

- Har dere vintersko til salgs?
- Om vi har!

Ser du noe rart med disse setningene? De er fullstendige setninger, men de har ikke den ordstillingen du har lært at setninger skal ha.

Det er fordi dette er en spesiell type setninger som kalles utropssetninger. De avsluttes ofte med utropstegn, men vi kan også sette punktum etter dem.

Utropssetninger bruker vi for å uttrykke at vi er entusiastisk eller frustrert over noe.

D…

Les mer...…

Men - mens - imens

NFI-VP Blog banner. - men mens imens

En liten historie:

John og Hanna ville gjerne kjøpe hus, men de hadde ikke nok penger. Hanna jobbet på bensinstasjon for å betale regningene, mens John prøvde å bli rik på aksjer. Dessverre tapte han mer enn han tjente. Imens økte rentene så mye at det ble umulig for dem å ta opp lån, og det så veldig mørkt ut for boligdrømmen.

De tre ordene MEN, MENS og IMENS er ganske like, synes du ikke? Likevel har ordene forskjellige bruksmåter, forskjellige betydninger, og de tilhører tre forskjellige or…

Les mer...…

Din slask!

NFI-VP - Blog pic - Din slask

Din slask!

Din tullebukk!

Din suppegjøk!

Din bajas!

Neida, du er ikke det. Jeg ville bare vise deg hvordan man gjør det på norsk. Man setter DIN foran skjellsordet. Det betyr altså at du er en slask, du er en tullebukk, du er en suppegjøk, du er en bajas.

Vi sier altså ikke «du slask», «du bajas». På andre språk, som tysk og engelsk, gjør man det. Men på norsk er det veldig gammeldags. Du kan finne det i eldre bøker, men det er ingen som sier «du slask» i dag. Vi må bruke eiendomsordet DIN.…

Les mer...…