VAFFELPOSTEN

Grammatikk

Sterke og uregelmessige verb

NFI-VP - Blog pic - sterke uregelmessige verb

Du har sikkert fått med deg at norske verb kan deles opp i to grunnkategorier: svake og sterke verb.

De aller fleste verbene er svake verb, som også kalles regelmessige verb. Det er verb som følger ett av fire fastsatte bøyningsmønstre. Men så finnes det en del verb som ikke passer inn i disse mønstrene. Vi kaller dem uregelmessige verb.

Hva? Ikke sterke verb?

Det er mange som sier at uregelmessige og sterke verb er det samme, men faktisk er sterke verb en underkategori av uregelmessige verb.…

Les mer...…

Hvordan bruker vi «JO»?

NFI-VP - Blog pic - JO

En ved navn Jo og en ved navn Dag hadde denne samtalen.

– Hei, Jo. Vil du ha en kopp kaffe?
– Nei takk, ikke i dag, Dag.
– Drikker du ikke kaffe, Jo?
– Jo, det gjør jeg jo selvfølgelig. Men da får jeg jo ikke sove.

«Jo» er et veldig vanlig ord som du vil støte på i forskjellige sammenhenger, både muntlig og skriftlig. Det kan til og med være et navn. Derfor lurer du kanskje på: Hvordan bruker vi egentlig «jo»? Og hva er forskjellen på alle disse joene?

Se på disse eksemplene:

1) – Har du ikke v…

Les mer...…

Man – en – du – deg – ens!

NFI-VP - Blog pic - man en du deg ens

Man bør spise sunt.

Man bør ikke omgås mennesker som ikke liker en.

Du må ikke kaste søppel i naturen.

Du bør ha venner som tar vare på deg.

I disse fire setningene har jeg brukt ubestemte pronomener. Det er pronomener som ikke peker på en konkret person, men kan gjelde hvem som helst.

«Man» har ikke noe med substantivet «mann» å gjøre, pronomenet inkluderer både kvinner og menn, men det uttales faktisk akkurat som «mann», med kort A-lyd.

Men er ikke «du» et personlig pronomen? Sier vi ikk…

Les mer...…

Alle kontorene er stengt! (om adjektiver som ikke samsvarsbøyes)

NFI-VP - Blog pic - alle kontorene er stengt

Jeg fikk nylig et spørsmål fra en av våre studenter som hadde lest setningen «Alle kontorene er stengt»:

Hvorfor heter det ikke «Alle kontorene er stengte»? Det heter jo «Alle kontorene er fine», med en E.

Denne forskjellen er interessant, og jeg tenkte at det kanskje er flere vaffelpostlesere som lurer på dette.

Vi skiller nemlig mellom «ekte» (eller vanlige) adjektiver og adjektiver som er basert på et verb, «adjektivistisk perfektum partisipp».

«Fin» er et vanlig adjektiv. Men «stengt» er…

Les mer...…

Hvordan bruker vi «DA»?

NFI-VP - Blog pic - hvordan bruker vi da

A) «I sommer var vi i Paris. Da følte jeg vår berusende kjærlighet.»

B) «Da jeg følte vår berusende kjærlighet, fridde jeg til henne.»

Du ser at vi bruker DA i setningene over. Men ser du også at ordstilllingen er ulik i de to setningene?

I setning A): «Da følte jeg …» I setning B): «Da jeg følte …»

Hvorfor er det slik?

Grunnen er at DA tilhører to forskjellige ordklasser her. Det er egentlig ikke det samme ordet! I setning A) er DA et adverb, men i setning B) er det en subjunksjon.

Hvis d…

Les mer...…

Liker du deg? Eller liker du deg SELV? (om refleksive verbuttrykk med og uten SELV)

NFI-VP - Blog pic - liker du deg

«Han liker seg.»
«Han liker seg selv.»

Hva er forskjellen?

Iblant ser jeg at innvandrere kan ha problemer med å vite når de skal ha med SELV i refleksive verbuttrykk. 

Først må vi avklare hva et refleksivt verbuttrykk er:

Refleksive verb beskriver en handling en person gjør med sin egen kropp. Verbet brukes med et refleksivt pronomen, for eksempel «jeg barberer meg», «du setter deg på stolen», «hun kjeder seg», «vi skynder oss ut døren», «dere må passe dere for stormen», «de soler seg på stra…

Les mer...…

Hver bidige gang … eller hver bidig gang? (adjektivbøyning etter HVER)

NFI-VP - Blog pic - hver bidige gang

Adjektivbøyning kan være forvirrende. Vi bøyer adjektiver i kjønn, tall og bestemthet og til og med grad:

kjønn: en høy gutt - et høyt tårn
tall: en høy gutt - to høye gutter
bestemthet: en høy gutt - den høye gutten
grad: en høy gutt - de høyeste guttene er høyere enn meg.

Det som ofte er vanskeligst, er å vite når adjektivet skal stå i ubestemt form eller bestemt form. Grunnregelen er at substantiver i ubestemt form skal ha et adjektiv som også har ubestemt form foran seg:

en gutt → en høy gut…

Les mer...…

Vil du ha bord for en enkel person eller en enkelt person?

NFI-VP - Blog pic - enkel eller enkelt

I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».

Studentene kan for eksempel skrive:

Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.

Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.

Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».

Det stemmer. Men faktisk finnes d…

Les mer...…

Jeg traff en mann hvis kone jeg kjenner fra før (om HVIS som relativpronomen)

NFI-VP-Blog-pic-Hvis-1200w-600h

Du kjenner ordet HVIS. Du vet at vi bruker det når vi spør om ting som avhenger av noe annet:

- Hvis det regner i morgen, blir jeg hjemme.
- Hvis Maria liker Carlos, bør hun gifte seg med ham.

Rekkefølgen kan også være omvendt:

- Jeg blir hjemme hvis det regner i morgen.
- Maria bør gifte seg med Carlos hvis hun liker ham.

«Hvis» innleder altså en vilkårssetning. Det er den vanligste måten å bruke ordet på.

Men visste du at vi også kan bruke «hvis» på en annen måte? «Hvis» kan nemlig også i…

Les mer...…

En rar måte å skrive ... på

NFI-VP - Blog pic - rar måte å skrive på

I et av våre Skrivekurs fikk jeg en gang spørsmål fra en deltaker om hvorfor jeg korrigerte denne setningen:

Det er en rar måte å skrive rapport.

… til:

Det er en rar måte å skrive rapport .

Hvorfor skal det være «på» der? spurte hun. 

Kanskje du også vil vite det?

Forklaringen er at denne formuleringen stammer fra uttrykket «på en måte», som vi ser her:

Han snakket til meg på en fin måte.

Vi må håndtere problemet på en forsiktig måte.

Hun skrev rapport på en rar måte.

Ser du hvorfor…

Les mer...…