Grammatikk

Adjektivbøyning kan være forvirrende. Vi bøyer adjektiver i kjønn, tall og bestemthet og til og med grad:

kjønn: en høy gutt - et høyt tårn
tall: en høy gutt - to høye gutter
bestemthet: en høy gutt - den høye gutten
grad: en høy gutt - de høyeste guttene er høyere enn meg.

Det som ofte er vanskeligst, er å vite når adjektivet skal stå i ubestemt form eller bestemt form. Grunnregelen er at substantiver i ubestemt form skal ha et adjektiv som også har ubestemt form foran seg:

en gutt → en høy gut…

I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».

Studentene kan for eksempel skrive:

Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.

Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.

Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».

Det stemmer. Men faktisk finnes d…

Du kjenner ordet HVIS. Du vet at vi bruker det når vi spør om ting som avhenger av noe annet:

- Hvis det regner i morgen, blir jeg hjemme.
- Hvis Maria liker Carlos, bør hun gifte seg med ham.

Rekkefølgen kan også være omvendt:

- Jeg blir hjemme hvis det regner i morgen.
- Maria bør gifte seg med Carlos hvis hun liker ham.

«Hvis» innleder altså en vilkårssetning. Det er den vanligste måten å bruke ordet på.

Men visste du at vi også kan bruke «hvis» på en annen måte? «Hvis» kan nemlig også i…

I et av våre Skrivekurs fikk jeg en gang spørsmål fra en deltaker om hvorfor jeg korrigerte denne setningen:

Det er en rar måte å skrive rapport.

… til:

Det er en rar måte å skrive rapport på.

Hvorfor skal det være «på» der? spurte hun. 

Kanskje du også vil vite det?

Forklaringen er at denne formuleringen stammer fra uttrykket «på en måte», som vi ser her:

Han snakket til meg på en fin måte.

Vi må håndtere problemet på en forsiktig måte.

Hun skrev rapport på en rar måte.

Ser du hvorfor…

Alle studentene fikk vondt i hodet. Mange mennesker er tilfreds med livet sitt. Herrene tok av hatten i begravelsen.

Eller fikk studentene vondt i hodene? Er mange mennesker tilfreds med livene sine? Tok herrene av hattene i begravelsen?

Hva høres best ut, synes du?

For mange innvandrere er det rart å bruke entall i disse eksemplene. Studentene har jo ikke bare ett hode på deling, herrene har ikke bare én hatt på deling. De har hvert sitt hode, hver sin hatt.

Men på norsk har det tradisjonel…

Vi har levd med en koronapandemi en god stund nå, og det ser ikke ut til at den nærmer seg slutten riktig ennå. Mange er blitt syke, og noen har dessverre dødd, men det er også noen som har klart å holde seg friske. Sykdommen har veldig ulike konsekvenser for ulike mennesker, for noen blir sjelden syke, mens andre blir sjeldent syke ...

Vent litt, skrev jeg nettopp både «sjelden» syke og «sjeldenT» syke?

Går det an? Hva er forskjellen på sjelden og sjeldent?

Hvis du har lært litt om norske ad…

Har du lagt merke til at det er noen ord som bare brukes i påstandssetninger, og noen som bare brukes i nektende setninger? Det er blant annet forsterkende adverb som «til og med», «også», «ikke engang» og «heller ikke».

En påstand er en setning som uttrykker en positiv mening, for eksempel «Jeg liker sol og varme», eller et faktum: «Banken stenger klokken fire». 

En nektelse er en setning som benekter påstander (både meninger og fakta), for eksempel «Jeg liker ikke sol og varme» eller «Banken…

«Jeg brente papiret, men veden brant ikke.»

Både brant og brente er preteritum.

Hva skjer om vi skriver dette i presens?

«Jeg brenner papiret, men veden brenner ikke.»

Samme verbform! Da er det altså samme verb?

Nei, ikke helt ...

«Brenne» er nemlig et såkalt parverb. Det vil si at det finnes to versjoner av verbet, og de brukes ikke på samme måte.

Versjon 1 av «brenne» er et transitivt verb. Transitive verb er verb som kan ta objekt. «Jeg brenner papiret» betyr at jeg setter fyr på papir…

Har du lurt på hvordan du skal binde sammen substantiver på norsk? La oss si at vi skal binde sammen «sjef» og «stilling» til et sammensatt ord. Vi kan jo ikke gjøre som det ofte gjøres på engelsk, nemlig å skrive ordene ved siden av hverandre: chief position. Det kan ikke bli «sjef stilling» på norsk. Ordene må skrives sammen.

Da er spørsmålet: Kan ordene skrives sammen direkte, som «sjefstilling», eller trenger vi en bindebokstav imellom?

Ja, i dette tilfellet trenger vi det, og bindebokstav…

Vi i Norsk for innvandrere må av og til fortelle våre studenter at noe de skriver, er feil.

«Du kan ikke skrive det slik, du må skrive det på en annen måte, du kan ikke bruke det ordet i den setningen …» og så videre.

Noen ganger får vi som svar: «Ja, men jeg har lest det i en tekst skrevet av en nordmann! Hvordan kan det være feil da?»

Høres det kjent ut? Kanskje du også vet hvorfor dette skjer?

Det som regnes som en språklig «feil», er nemlig svært ofte relativt. Språket er i endring hele …