VAFFELPOSTEN
Grammatikk
Det går sikkert bra!
Har du lagt merke til at dette ordet, «sikkert», ofte brukes på en rar måte av nordmenn?
Han er sikker på noe … Det går sikkert bra … Jeg er sikkert hjemme i morgen …
Ja, det har du sikkert lagt merke til! :-)
Vi tenker at når noe er «sikkert», er det trygt, fastlagt, bestemt og kan ikke tviles på. For eksempel i disse setningene:
- Det er en sikker lås. Den er helt umulig å bryte opp.
- Banken har et sikkert datasystem som ikke kan hackes.
- Jeg er sikker på at du er et godt menneske.
Ja, …
Pannekaker er godt! (Hvordan bøyer vi adjektiver etter konkrete og generelle ting?)
Hei på deg!
Et spørsmål som jeg ofte har fått av studenter på vårt grammatikkurs, er:
Hvorfor heter det «pannekaker er godt»?
«Godt» er jo et adjektiv i intetkjønn, men «pannekaker» er flertall.
Må det ikke hete «pannekaker er gode»?
I går hørte jeg nemlig en nordmann som satt i kantinen og spiste pannekaker. Han sa: «Mmm, disse pannekakene er veldig gode!» Kan han ikke grammatikken i sitt eget morsmål!?
Joda, kjære leser. Den nordmannen sa det helt riktig. Det heter «disse pannekakene e…
Hva er absolutt komparativ?
Hei!
Har du hørt folk si at de har spist «en bedre middag»?
Bedre middag? Bedre enn hva? Hvorfor sier de ikke bare «en god middag»?
Jo, det kan jeg fortelle deg. Men først må vi snakke litt om ordklassen som «god» og «bedre» tilhører.
Se på disse eksemplene:
- Den første tomaten er rød.
- Den andre tomaten er rødere.
- Den tredje tomaten er rødest.
- Den første tomaten er god.
- Den andre tomaten er bedre.
- Den tredje tomaten er best.
Ser du hvilke ord som er uthevet?
Det er adjekti…
Hva er frie predikativer?
Hvis du har lest litt om grammatikk eller tatt et av våre kurs, har du kanskje hørt om predikativer?
- Jeg er sliten.
- Huset vårt er rødt.
- Mamma er bussjåfør.
- Tora er svigerdatteren min.
Predikativ er et setningsledd som beskriver et subjekt. Det kan være et adjektiv, som «rødt», eller et substantiv, som «bussjåfør».
Predikativer står vanligvis bak bestemte verb, som «være», «bli», «synes», «kalles», «hete» og «virke». Når vi bruker disse verbene, får vi ikke direkte objekt, men predikat…
Fra nåtid til fortid (Tempusforskyvning i indirekte tale)
Hei på deg, kjære leser av Vaffelposten!
1. Petter sa: «Jeg skal få en e-post i morgen.»
2. Petter sa at han skulle få en e-post neste dag.
To setninger med samme betydning.
Men hvorfor er verbalet i første setning «skal få», mens det er «skulle få» i den andre?
Hmmmmm!
Og det er også flere andre forskjeller. Ser du hvilke?
Hvorfor?!
Svaret kommer under.
...
...
...
...
...
SVAR:
Det er fordi setning 1 er direkte tale, og setning 2 er indirekte tale.
Direkte tale og indirekte tale…
Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)
Hei!
Hallo!
Heisann!
Hurra!
Au!
Voff!
Hva slags ord er det jeg har skrevet over, og hvorfor er de så morsomme? Eller, jeg synes i hvert fall de er morsomme. Det er sikkert fordi vi i Norsk for innvandrere er veldig glade i grammatikk, og en ting vi synes er ganske spennende, er ordklasser.
Alle ordene i språket kan deles inn i ti ordklasser. Handlinger er verb. Navn på ting og personer er substantiver. Smaker, lukter og farger er adjektiver. Disse ordklassene samt adverb, determinative…
Når adjektiver brukes som adverb, og substantiver som adjektiver!
Visste du at vi har spørretime hver torsdag for betalende kursdeltakere på de store kursene våre? I spørretimene kan man stille spørsmål om alt man lurer på av norsk språk og grammatikk. Dette er veldig populært, og for oss lærere er det også interessant å se hva folk lurer på. :-)
For en liten stund siden fikk jeg dette spørsmålet:
Hvorfor følger ikke adjektivene de vanlige bøyningsreglene i disse setningene?
- Han var godt voksen.
- Barna er etnisk norske.
- De alvorlig syke ble behandlet før…
Trettien år gammel mann og ett år gammel baby
Synes du det er vanskelig å lære hvilket kjønn norske substantiver skal ha? Hvis ditt morsmål ikke engang har grammatisk kjønn (som engelsk), kan det være ekstra vanskelig.
Og noen ganger kan man virkelig bli forvirret, særlig når noen ord ser ut til å ha flere kjønn …
I kursene våre har vi spørretime hver uke, hvor studentene våre kan stille oss spørsmål om ords betydning og annet de lurer på. Og en gang fikk jeg et ganske interessant spørsmål fra en kursdeltager:
Vi sier at babyen er ett å…
Vanlige skrivefeil på norsk (begått av nordmenn!)
Hei på deg kjære vaffelpostleser!
Vent litt … ser du noe som mangler i linjen over?
Ja, det mangler et komma. Etter en hilsen må det nemlig stå komma før navnet. La oss prøve igjen:
Hei på deg, kjære vaffelpostleser!
Det var bedre. :-)
Kommafeil er nemlig en av de vanligste feilene folk gjør. Men det finnes også mange andre feil. Noen feil er slurvefeil, altså feil som gjøres fordi man kom borti feil knapp på tastaturet. Da kaller vi det gjerne en skriveleif eller trykkleif. (Ja, bokstave…
Resiproke verb
Til nå har du sikkert lært mange norske verb. Du vet hva det betyr å lære, snakke, telle, rope, le og gråte.
Alle disse verbene viser til ting som du kan gjøre, helt alene:
- Stian lærer norsk.
- Stian snakker flere språk.
- Stian teller pengene sine.
- Stian roper høyt av glede.
- Stian ler av en vits.
- Stian gråter av en trist film.
Men det er noen verb som du ikke kan bruke på denne måten, helt alene.
Har du for eksempel hørt om verbet «møtes»? Hva skjer hvis du bruker det om kun deg selv?
…