Grammatikk

På et av skrivekursene våre fikk jeg nylig spørsmål fra en student om hvorfor jeg hadde endret ordstillingen i leddsetningen hennes til dette:

Vi vet at generelt sett er ikke det offentlige helsevesenet villig til å godkjenne dem.

Hun hadde skrevet «Vi vet at generelt sett det offentlige helsevesenet ikke er villig til å godkjenne dem» fordi hun trodde at ordstillingen måtte følge regelen sSAV: subjunksjonal – Subjekt – setningsAdverbial – Verbal – resten av setningen.

Hovedregelen sSAV gjeld…

Nå tenker jeg på forskjellen mellom «nok» og «da» i setninger som dette:

Vi må nok droppe den ferien.

Hun er nok hjemme.

Jeg skal da ikke betale for skaden.

Du er da ingen slem person.

Både «nok» og «da» brukes for å uttrykke usikkerhet, men på ulike måter. For at det skal bli mest tydelig, kan vi se på den første setningen og putte inn «nok» og «da» for å se hvordan det forandrer betydningen:

Vi må droppe den ferien.

Denne setningen sier at en fremtidig ferie må avlyses. Det blir ingen…

Se på disse setningene:

Vi sprang dit på fem minutter.

Vi hoppet på trampoline i fem minutter.

Og se på disse:

Jeg gjorde leksene mine på to timer.

Jeg gjorde lekser i to timer.

Alle setningene er grammatisk riktige. Og som du ser, har jeg brukt «i» foran tidsangivelsen i to setninger og «på» i de to andre. Hva kan forskjellen være, mon tro?

Preposisjoner kan være vanskelige å lære, for det er ikke alltid en åpenbar logisk grunn til at den ene preposisjonen er riktig og andre er feil. Men…

Iblant er det noen studenter som lurer på hvordan vi bruker disse fire uttrykkene: isteden, istedenfor, i stedet og i stedet for.

Betyr de det samme?

Både ja og nei.

Alle disse ordene handler om at noe erstatter noe annet, men de brukes på forskjellig måte.

Forvirringen oppstår iblant på grunn av de ulike skrivemåtene, så la oss først snakke om dette skillet.

«I stedet» og «isteden» betyr det samme og kan brukes om hverandre.

Det samme gjelder «istedenfor og «i stedet for». Du kan velge fr…

Hva svarer vi når noen stiller oss et ja/nei-spørsmål?

Vi svarer så klart «ja» eller «nei», men i mange situasjoner er det naturlig å utdype svaret med et tillegg som «det gjør jeg». Det kan være fordi vi vil være høflige og ikke bare svare med et kort enstavelsesord. Eller det kan være fordi vi vil være sikre på at motparten oppfatter svaret vårt.

Hvis du er kjent med engelsk, vet du at man gjerne sier «Yes, I do» (blant annet når man gifter seg i kirken). Og det samme gjør vi ofte på norsk:

Pronomener er en viktig del av språket. Uten dem måtte vi ha gjentatt substantivene igjen og igjen, og det hadde sett rart ut og blitt ganske slitsomt til slutt:

Helene snakket med Petter i går, og Petter sa til Helene at Petter skulle dra på ferie til Nordpolen, men Helene trodde ikke på Petter.

Heldigvis har vi pronomenet «hun» for kvinner og «han» for menn, og det gjør at språket flyter mye bedre. Mange av pronomenene har også objektsformer som gjør det lettere å skjønne hvem som er subjekt…

Se på disse to setningene:

1) Kanskje snakkes vi i morgen.

2) Kanskje vi snakkes i morgen.

Hvilken setning har riktig ordstilling? 1 eller 2?

Du har jo lært den såkalte V2-regelen, som sier at verbalet skal stå på 2. plass i helsetninger. Hvis setningen begynner med et subjekt, står subjektet på 1. plass:

Jeg snakker med deg i morgen.

Hvis setningen begynner med et adverbial (som «i morgen», «derfor», «kanskje» og mange flere), hopper subjektet ned på 3. plass, for verbalet må stå på 2. pl…

Hva heter «klær» i entall?

For du har sikkert opplevd at noen kom hjem med fulle handleposer og sa: «Jeg har kjøpt nye klær i dag!»

Og kanskje du sukket og tenkte at alle de klærne sikkert var veldig dyre til sammen. Kanskje du hadde lyst til å si: «Men hadde det ikke vært nok om du bare kjøpte ett …?»

Ett hva da?

Hvordan i all verden bøyer vi «klær» i entall?

Vi vet jo at «klær» kan bøyes i både ubestemt og bestemt form flertall: flere klær – alle klærne.

Men i entall?

Kanskje du allered…

Sist gang jeg så henne, løp hun maraton.

Hun kom sist i mål.

Det var siste gang hun løp maraton.

Hva er forskjellen på «sist» og «siste» i disse tre setningene?

Vi har hatt noen studenter som har lurt på det, og derfor tenkte jeg å forklare det med en systematisk gjennomgang av «sist» og «siste». Disse ordene kan nemlig tilhøre forskjellige ordklasser.

SIST kan være tidsadverb (som først). Det betyr «til slutt».

Hun kom sist i mål.

Her er «sist» forbundet med verbet «komme» og forteller …

Så fin jakke du har!

Så sint du er i dag.

At du aldri kan høre etter!

- Har dere vintersko til salgs?
- Om vi har!

Ser du noe rart med disse setningene? De er fullstendige setninger, men de har ikke den ordstillingen du har lært at setninger skal ha.

Det er fordi dette er en spesiell type setninger som kalles utropssetninger. De avsluttes ofte med utropstegn, men vi kan også sette punktum etter dem.

Utropssetninger bruker vi for å uttrykke at vi er entusiastisk eller frustrert over noe.

D…