Hva er forskjellen på «nok» og «da»?

Nå tenker jeg på forskjellen mellom «nok» og «da» i setninger som dette:

Vi må nok droppe den ferien.

Hun er nok hjemme.

Jeg skal da ikke betale for skaden.

Du er da ingen slem person.

Både «nok» og «da» brukes for å uttrykke usikkerhet, men på ulike måter. For at det skal bli mest tydelig, kan vi se på den første setningen og putte inn «nok» og «da» for å se hvordan det forandrer betydningen:

Vi må droppe den ferien.

Denne setningen sier at en fremtidig ferie må avlyses. Det blir ingen ferie på oss. Det er en klar avgjørelse fra personen som snakker.

Hva skjer hvis vi setter inn «nok»?

Vi må nok droppe den ferien.

«Nok» uttrykker usikkerhet hos personen som snakker. Jeg føler at vi må droppe den ferien. Sannsynligvis blir det for dyrt å reise. Vi bør helst bli hjemme.

Hvordan forandres setningen hvis vi setter inn «da»?

Vi må da droppe den ferien.

Her er det også en usikkerhet, men jeg plasserer ansvaret hos personen jeg snakker til. Jeg sier implisitt: «Er du enig? Synes du vi må droppe ferien?» Derfor kan vi også sette spørsmålstegn etter utsagnet for å fremheve at det er et slags spørsmål:

Vi må da droppe den ferien?

I noen tilfeller blir altså lytteren bedt om å si sin mening når man bruker «da».

I andre tilfeller forutsetter «da» at den andre personen allerede vet om eller er enig i det som blir sagt. Vi kan se på den siste setningen:

Du er ingen slem person.

Dette er en nøytral påstand. Når jeg sier det, mener jeg det.

Hvis jeg bruker «da» i denne setningen, uttrykker jeg usikkerhet. Jeg vil at lytteren skal bekrefte påstanden her:

Du er da ingen slem person (… som du selv vet).

Hvis jeg bruker «nok» i den setningen, er det min egen usikkerhet som kommer til uttrykk. I denne setningen spør jeg ikke hva du synes:

Du er nok ingen slem person (… tror jeg).

Vi kan derfor si at både «nok» og «da» brukes for å uttrykke usikkerhet. «Nok» plasserer usikkerheten hos personen som snakker, uten å ta hensyn til lytteren. «Da» flytter derimot usikkerheten over til den som lytter, for snakkeren vil ha en bekreftelse.

Jeg håper denne forklaringen var forståelig. :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)