VAFFELPOSTEN

Ord og uttrykk

Hvor = som + i

NFI-VP - Blog pic - hvor som i

Tittelen på denne Vaffelposten er kanskje litt kryptisk: hvor = som + i. Hva i all verden betyr det? Er det algebra?

Nei, det er faktisk ikke så komplisert. Det betyr bare at «hvor» kan erstatte «som + i» (og omvendt) i en bestemt type setning, nemlig relativsetninger.

Husker du hva relativsetninger er? Vi kaller dem også adjektivistiske leddsetninger, og det er setninger som gir mer informasjon om noe, omtrent slik adjektiver gjør:

Adjektiv: Jeg bodde i et gammelt hus.

Adjektivistisk leddse…

Les mer...…

Som vs. noe som

NFI-VP - Blog pic - som vs noe som

Du har kanskje god kontroll på ordet «som», som vi ofte bruker for å gi informasjon om et substantiv?

Maria har en katt som mjauer hele tiden.

Jeg liker en jente som har rødt hår.

«Som» brukes i begge setningene for å vise tilbake til substantivet foran, og vi kan si at det egentlig står dette:

Maria har en katt. Katten mjauer hele tiden.

Jeg liker en jente. Jenta har rødt hår.

Dette er ganske enkelt, men noen ganger kan «som» skape litt forvirring, nemlig når det er uklart hva ordet viser…

Les mer...…

Halvårig vs. halvårlig

NFI-VP - Blog pic - halvarig vs halvårlig

Hva er forskjellen på «halvårig» og «halvårlig»?

Det er noen ordpar som ligner veldig på hverandre, men har forskjellig betydning. Det kan fort bli forvirrende.

«Halvårig» og «halvårlig» er et slikt ordpar. Det er bare en ekstra L i det ene ordet, og jeg har sett at noen har forvekslet disse ordene. Derfor tenkte jeg å klargjøre betydningene nå. 

«Halvårig» er et tidsspenn som varer et halvt år, altså 6 måneder:

Jeg deltok på et halvårig skrivekurs på nett. Vi begynte i januar og var ferdige…

Les mer...…

De unge vs. ungene

NFI-VA de unge unegne

«Ungene» og «de unge», er det noen forskjell? Ja, faktisk er det en stor og viktig forskjell som jeg vil snakke om.

Jeg ser av og til studenter på kursene våre skrive setninger som:

Mange unger har ikke råd til å kjøpe leilighet.

I Norge må ungene i militæret når de er 19 år gamle.

Det er fordi de tenker at «unger» og «ungene» kan bety unge voksne eller ungdommer, men det er ikke riktig. Substantivet «en unge» betyr et barn, altså en person i barnehage- eller grunnskolealder.

«En unge» er e…

Les mer...…

– Ser du på TV? – Ja, det gjør jeg.

NFI-VA Blog banner Ser du på tv

Hva svarer vi når noen stiller oss et ja/nei-spørsmål?

Vi svarer så klart «ja» eller «nei», men i mange situasjoner er det naturlig å utdype svaret med et tillegg som «det gjør jeg». Det kan være fordi vi vil være høflige og ikke bare svare med et kort enstavelsesord. Eller det kan være fordi vi vil være sikre på at motparten oppfatter svaret vårt.

Hvis du er kjent med engelsk, vet du at man gjerne sier «Yes, I do» (blant annet når man gifter seg i kirken). Og det samme gjør vi ofte på norsk:

Les mer...…

Hva heter «penger» i entall?

NFI-VP - Blog pic - penger entall

Penger er fint å ha, ikke sant? Vi blir glade når vi har mye penger, og kanskje triste når vi har lite penger.

Men kan vi ha så lite penger at vi bare har én penge?

Eller hørtes det ordet rart ut? Penge?

Husker du den tidligere vaffelen der jeg skrev at «klær» ikke hadde noen entallsform?

Vel, «penger» har entallsformen «penge», men vi bruker den nesten aldri.

Hvis du kjenner til engelsk eller tysk, vet du at penger heter «money» eller «Geld» der. Dette er entallsord. Vi bruker pronomenet «…

Les mer...…

Hvordan bruker vi forstavelsen «be-»?

NFI-VP - Blog pic - be

Mange studenter har spurt meg om dette: Hva er forskjellen på ord som «finne» og «befinne», eller «svare» og «besvare», eller «gå» og «begå»?

Kort sagt: Hvordan bruker vi forstavelsen (prefikset) «be-»?

Det finnes to forklaringer på det, en enkel og en avansert.

Den enkle forklaringen er at et ord med prefikset «be‑» er et helt annet ord med en helt annen betydning enn ordet uten «be‑».

Så «befinne» betyr noe annet enn «finne». Jeg kan finne en sjøstjerne på stranden, men jeg kan ikke befinn…

Les mer...…

Hva er forskjellen på «jo», «da», «nok» og «vel»?

NFI-VP - Blog pic - jo da nok vel

Du har sikkert hørt eller lest setninger som:

Alt er jo blitt så mye dyrere.

Det var da trist å høre.

Vi flytter nok til Spania snart.

Du skal vel ikke bade i det iskalde vannet?

Og du har kanskje lurt på hvordan de fire ordene «jo», «da», «nok» og «vel» påvirker betydningen? For det er en grunn til at vi bruker dem, men det er ikke alltid så lett å vite hvorfor.

(Her skal jeg bare snakke om disse ordene når de brukes som setningsadverb, altså når de står rett bak verbalet i helsetninger. …

Les mer...…

Selv – selve – selveste dronningen!

NFI-VP - Blog pic - selveste dronningen

«Selv», «selve» og «selveste» er tre ord som ligner veldig på hverandre, og for ikke så lenge siden fikk jeg spørsmål om de betyr det samme, og om man kan bruke dem om hverandre.

Og svaret er: Ja, ordene ligner i betydning. De brukes ofte for å utpeke noen som er spesiell, uvanlig, viktig.

Men det er likevel forskjell på dem, så man kan ikke velge helt fritt. Se på disse fire setningene hvor ordene brukes sammen med «dronningen»:

Dronningen selv kommer til byen.

Selv dronningen kommer til by…

Les mer...…

Norges fem millioner store befolkning

NFI-VP - Blog pic - norges fem millioner

I et av våre skrivekurs fikk jeg nylig en tekst der studenten hadde skrevet «Norges fem millioner befolkning».

Det måtte jeg rette. Og hvis du leste overskriften, vet du hva jeg rettet det til, nemlig: «Norges fem millioner store befolkning».

Men hvorfor det?

Vi sier jo «Norges fem millioner innbyggere» eller «det bor fem millioner mennesker i Norge».

Du husker kanskje at jeg tidligere har skrevet vaffelen Mange folk og stor befolkning om forskjellen på ordene folk, befolkning, innbyggere og…

Les mer...…