VAFFELPOSTEN

Ord og uttrykk

De unge vs. ungene

NFI-VA de unge unegne

«Ungene» og «de unge», er det noen forskjell? Ja, faktisk er det en stor og viktig forskjell som jeg vil snakke om.

Jeg ser av og til studenter på kursene våre skrive setninger som:

Mange unger har ikke råd til å kjøpe leilighet.

I Norge må ungene i militæret når de er 19 år gamle.

Det er fordi de tenker at «unger» og «ungene» kan bety unge voksne eller ungdommer, men det er ikke riktig. Substantivet «en unge» betyr et barn, altså en person i barnehage- eller grunnskolealder.

«En unge» er e…

Les mer...…

– Ser du på TV? – Ja, det gjør jeg.

NFI-VA Blog banner Ser du på tv

Hva svarer vi når noen stiller oss et ja/nei-spørsmål?

Vi svarer så klart «ja» eller «nei», men i mange situasjoner er det naturlig å utdype svaret med et tillegg som «det gjør jeg». Det kan være fordi vi vil være høflige og ikke bare svare med et kort enstavelsesord. Eller det kan være fordi vi vil være sikre på at motparten oppfatter svaret vårt.

Hvis du er kjent med engelsk, vet du at man gjerne sier «Yes, I do» (blant annet når man gifter seg i kirken). Og det samme gjør vi ofte på norsk:

Les mer...…

Hva heter «penger» i entall?

NFI-VP - Blog pic - penger entall

Penger er fint å ha, ikke sant? Vi blir glade når vi har mye penger, og kanskje triste når vi har lite penger.

Men kan vi ha så lite penger at vi bare har én penge?

Eller hørtes det ordet rart ut? Penge?

Husker du den tidligere vaffelen der jeg skrev at «klær» ikke hadde noen entallsform?

Vel, «penger» har entallsformen «penge», men vi bruker den nesten aldri.

Hvis du kjenner til engelsk eller tysk, vet du at penger heter «money» eller «Geld» der. Dette er entallsord. Vi bruker pronomenet «…

Les mer...…

Hvordan bruker vi forstavelsen «be-»?

NFI-VP - Blog pic - be

Mange studenter har spurt meg om dette: Hva er forskjellen på ord som «finne» og «befinne», eller «svare» og «besvare», eller «gå» og «begå»?

Kort sagt: Hvordan bruker vi forstavelsen (prefikset) «be-»?

Det finnes to forklaringer på det, en enkel og en avansert.

Den enkle forklaringen er at et ord med prefikset «be‑» er et helt annet ord med en helt annen betydning enn ordet uten «be‑».

Så «befinne» betyr noe annet enn «finne». Jeg kan finne en sjøstjerne på stranden, men jeg kan ikke befinn…

Les mer...…

Hva er forskjellen på «jo», «da», «nok» og «vel»?

NFI-VP - Blog pic - jo da nok vel

Du har sikkert hørt eller lest setninger som:

Alt er jo blitt så mye dyrere.

Det var da trist å høre.

Vi flytter nok til Spania snart.

Du skal vel ikke bade i det iskalde vannet?

Og du har kanskje lurt på hvordan de fire ordene «jo», «da», «nok» og «vel» påvirker betydningen? For det er en grunn til at vi bruker dem, men det er ikke alltid så lett å vite hvorfor.

(Her skal jeg bare snakke om disse ordene når de brukes som setningsadverb, altså når de står rett bak verbalet i helsetninger. …

Les mer...…

Selv – selve – selveste dronningen!

NFI-VP - Blog pic - selveste dronningen

«Selv», «selve» og «selveste» er tre ord som ligner veldig på hverandre, og for ikke så lenge siden fikk jeg spørsmål om de betyr det samme, og om man kan bruke dem om hverandre.

Og svaret er: Ja, ordene ligner i betydning. De brukes ofte for å utpeke noen som er spesiell, uvanlig, viktig.

Men det er likevel forskjell på dem, så man kan ikke velge helt fritt. Se på disse fire setningene hvor ordene brukes sammen med «dronningen»:

Dronningen selv kommer til byen.

Selv dronningen kommer til by…

Les mer...…

Norges fem millioner store befolkning

NFI-VP - Blog pic - norges fem millioner

I et av våre skrivekurs fikk jeg nylig en tekst der studenten hadde skrevet «Norges fem millioner befolkning».

Det måtte jeg rette. Og hvis du leste overskriften, vet du hva jeg rettet det til, nemlig: «Norges fem millioner store befolkning».

Men hvorfor det?

Vi sier jo «Norges fem millioner innbyggere» eller «det bor fem millioner mennesker i Norge».

Du husker kanskje at jeg tidligere har skrevet vaffelen Mange folk og stor befolkning om forskjellen på ordene folk, befolkning, innbyggere og…

Les mer...…

Klokka er ett!

NFI-VP - Blog pic - Klokka er ett

«Hva er klokka?» spør du.

«Klokka er ett,» svarer jeg.

Men er ikke «klokke» hunkjønn eller hankjønn (ei/en klokke)? Burde jeg ikke ha brukt tallordet én istedenfor ett? «Klokka er én»?

Det spørsmålet fikk jeg fra en student på grammatikkurset vårt, og jeg syntes det var et godt spørsmål som fortjente et fyldig svar.


Vi sier «klokka er ett» på grunn av dette uttrykkets opprinnelse, nemlig «ett slag». I gamle dager, før folk flest gikk rundt med klokke, var det vanlig at man fulgte med på tid…

Les mer...…

Du må levere rapporten innen fredag!

NFI-VP - Blog pic - rapporten innen fredag

«Du må levere rapporten innen fredag!» står det i meldingen du har fått.

Betyr det at du skal levere før fredagen er over, altså før lørdag?

Eller betyr det at du skal levere før fredagen begynner, altså på torsdag?

Det er et godt spørsmål! Og dessverre er det ikke noe entydig svar på det. Det kan faktisk bety begge deler.

Derfor er det best å unngå å bruke «innen» foran tidsrom.

Hva er et tidsrom? Det er en periode fra ett tidspunkt til et annet tidspunkt. Fredag varer fra klokken 00.00 ti…

Les mer...…

Hva er forskjellen på sjø og hav?

NFI-VP - Blog pic - sjø og hav

Skip ohoi!

Er vi i sjøen eller i havet når vi bader? Hvorfor møter vi sjømenn på båter og havfruer i eventyrer? Visste du at sjøhest og havhest er to helt ulike dyr?

Hva er forskjellen på sjø og hav?

Det skal vi snakke litt om i dag. :-)

Generelt kan vi si at havet er den sammenhengende massen av saltvann som utgjør 70 prosent av jordens overflate. Denne vannmassen kalles også verdenshavet eller oseanet. De største delene av verdenshavet er Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav.

Sjø…

Les mer...…