VAFFELPOSTEN

Ord og uttrykk

Mange folk og stor befolkning

NFI-VP - Blog pic - mange folk_

Har Norge mange folk?

Eller har Norge mange befolkninger?

Eller kanskje Norge har mange innbyggere?

Eller kan det være slik at Norge har mange beboere?

Disse fire ordene brukes ofte om mennesker som bor i et bestemt område, og selv om ordene er beslektet, er de ikke synonymer.

Så hva er forskjellen på dem? Når brukes de?

Vi kan begynne med FOLK.

Ofte snakker vi om «det norske folk» eller «det norske folket», og da mener vi nordmenn.

Men kan vi ikke si «de norske folkene?»

Jo, men da men…

Les mer...…

Så fin jakke du har!

NFI-VP - Blog pic - så fin jakke du har

Så fin jakke du har!

Så sint du er i dag.

At du aldri kan høre etter!

- Har dere vintersko til salgs?
- Om vi har!

Ser du noe rart med disse setningene? De er fullstendige setninger, men de har ikke den ordstillingen du har lært at setninger skal ha.

Det er fordi dette er en spesiell type setninger som kalles utropssetninger. De avsluttes ofte med utropstegn, men vi kan også sette punktum etter dem.

Utropssetninger bruker vi for å uttrykke at vi er entusiastisk eller frustrert over noe.

D…

Les mer...…

Den gang ei!

NFI-VA Den gang ei

Jeg trodde jeg skulle få fri i dag, men den gang ei! 

Har du noen gang hørt eller lest uttrykket «men den gang ei»?

Vi så frem til en rolig hjemmekveld, men den gang ei!

Jeg håpet at eksamen skulle gå bra, men den gang ei!

Det så ut til å bli fint vær i julen. Men den gang ei!

«Den gang ei» betyr, som du sikkert skjønner, «det gikk ikke som jeg håpet eller trodde» eller «det ble ikke slik».

Vi så frem til en rolig hjemmekveld, men slik ble det ikke!

Jeg håpet at eksamen skulle gå bra, men…

Les mer...…

Hvor kommer ivorianere fra? (om navn på nasjonaliteter)

NFI-VP - Blog pic - hvor kommer ivorianere

Mange innvandrere som lærer norsk, synes kanskje det er rart at vi kaller personer fra Norge for nordmenn. Nordmann betyr jo «mann fra nord». Personer fra Sverige kaller vi svensker, personer fra Danmark kaller vi dansker. Og mange nasjonaliteter følger et lignende mønster.

Burde ikke nordmenn ha hett norsker?

Kanskje det hadde vært enklere, men slik er det ikke. For mer enn tusen år siden fantes det et skille mellom vestmenn, austmenn, nordmenn og sydmenn. «Austmenn» (østmenn) var stort sett …

Les mer...…

Hvorfor heter det I Oslo, men PÅ Gardermoen? I Irland, men PÅ Island?

NFI-VP - Blog pic - I eller på

En av de særnorske tingene innvandrere ofte blir forvirret over, er den varierende bruken av preposisjoner foran stedsnavn. Vi er I Oslo, men vi er PÅ Gardermoen (der flyplassen er).

Når vi drar til et sted, bruker vi nesten alltid «til» foran stedsnavn, så det er litt enklere. Jeg skal til Oslo. Jeg kjører til Gardermoen.

Men når noe befinner seg på et bestemt sted, må vi av og til spørre oss: Heter det I eller PÅ?

Det finnes heldigvis flere regler for dette. Men også noen unntak.

Regel 1: …

Les mer...…

Tenke PÅ eller tenke OM?

NFI-VP - Blog pic - Tenke på eller tenke om

Hvis du har lært norsk en stund, har du kanskje oppdaget at preposisjoner er vanskelig å mestre. Hvilke verb brukes med hvilke preposisjoner?

I skrivekurset vårt har jeg ofte sett setninger som dette:

Vi må tenke om ofrene for krig og nød.
Jeg tenker om barna mine hele dagen.
Hva tenker du om akkurat nå?

Alle disse setningene er feil. For her skal vi ikke bruke «om», men «på»!

... Men hvorfor det? 

«Å tenke på noe» betyr å bruke tankekraft på en ting. Akkurat nå tenker jeg norsk grammati…

Les mer...…

Hurra, det er sommer, og snøen på fjellene smelter … tiner … eller tør?

NFI-VP - Blog pic - Sommer og snøen

Det er sommer og varme de fleste steder i Norge nå. Ja, selv i Nord-Norge, hvor det en gang snødde på sankthansaften (23. juni!).

Men på mange fjelltopper ligger det fortsatt snø i form av store, hvite flekker. Flekkene er minkende, og mange av dem blir borte i løpet av sommeren. Altså smelter snøen. Eller tiner den? Eller tør den?

Hva tror du …?

Du skal få det enkle svaret først: Alle tre verbene er riktige – i denne sammenhengen.

(Merk at «tør» uttales med lang Ø. Det bøyes slik: å tø – tø…

Les mer...…

Vil du ha bord for en enkel person eller en enkelt person?

NFI-VP - Blog pic - enkel eller enkelt

I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».

Studentene kan for eksempel skrive:

Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.

Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.

Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».

Det stemmer. Men faktisk finnes d…

Les mer...…

Enig med? Enig i? Enige om?

NFI-VP - Blog pic - enig i med om

Flere studenter som tar kurset Bli supergod i norsk grammatikk, har spurt meg: Når sier man enig med, enig i og enige om? Er det noen regler for dette?

Ja, det er det. Selv om noen nordmenn blander dem. Det kan også være variasjoner i dialekter. Men i standard bokmål har vi klare regler for bruken.


ENIG MED
bruker vi foran personer når vi mener det samme som dem:

- Jeg er enig med Wenche.
- Sjefen er ikke enig med sine ansatte.

Vi kan også bruke et flertallssubjekt og skrive «enige» i flerta…

Les mer...…

Ti nyttige uttrykk med dyr

NFI-VP - Blog pic - 10 uttrykk med dyr

Bør du bli glad hvis noen gjør deg en bjørnetjeneste? Og er det godt å få en bjørneklem?

Det er stor forskjell på et får (et annet navn på «sau») og en hai, men hva er forskjellen på et fårete smil og et haiglis?

Vi mennesker har alltid assosiert dyrene med forskjellige egenskaper. Vi bruker dem som symboler på godhet, styrke og lojalitet, men også dumskap, feighet og ondskap. Assosiasjonene kan variere fra kultur til kultur, men det er mange uttrykk med dyr som går igjen i flere språk.

Her e…

Les mer...…