Når adjektiver brukes som adverb, og substantiver som adjektiver!

NFI-VP - Blog pic - adj som adv, subs som adj.png

Visste du at vi har spørretime hver torsdag for betalende kursdeltakere på de store kursene våre? I spørretimene kan man stille spørsmål om alt man lurer på av norsk språk og grammatikk. Dette er veldig populært, og for oss lærere er det også interessant å se hva folk lurer på. :-)

For en liten stund siden fikk jeg dette spørsmålet:

Hvorfor følger ikke adjektivene de vanlige bøyningsreglene i disse setningene?

- Han var godt voksen.
- Barna er etnisk norske.
- De alvorlig syke ble behandlet først.

"En voksen" er jo hankjønn, så hvorfor ikke "god voksen"?
"Norske" er flertall, så hvorfor bøyes ikke adjektivet "etnisk" i flertall, "etniske norske"?
"Syke" er også flertall, så hvorfor ikke "alvorlige syke"?

Vel, det har en forklaring! 

Vi kan først repetere litt grunnleggende grammatikk.

Adjektiver kan beskrive substantiver. Da bøyes de i kjønn og tall: 

- En fin bil. 
- Et fint menneske. 
- Mange fine smykker. 

Men hva er det som beskriver adjektiver? Jo, det er som regel adverb. For eksempel er "veldig" et adverb:

- En veldig fin bil. 
- Et veldig fint menneske. 
- Mange veldig fine smykker. 

Og vi bruker også adverb til å beskrive verb. For eksempel er "raskt" et adverb i denne setningen:

- Bilen kjørte raskt

Forstår du forskjellen mellom disse setningene?

- Toget er raskt.
- Toget kjørte raskt.

Forskjellen er at den første setningen har et adjektiv ("raskt" beskriver substantivet "toget"), mens den andre har et adverb ("raskt" beskriver verbet "kjørte").


De fleste adverb er laget av adjektiver, men det er en stor forskjell på adverb og adjektiver. Adverb bøyes nemlig ikke i kjønn og tall. 

Så hvordan lager vi adverb av adjektiver? Jo, vi bruker intetkjønnsformen av adjektivet. La oss bruke adjektivet "god" som eksempel:

Kaken var god. (hankjønn)
Potetgullet var godt. (intetkjønn)
Middagene var gode. (flertall)

Adjektiver som får T-endelse i intetkjønn, har samme form i adverb. 

Kaken smakte godt.
Potetgullet smakte godt.
Middagene smakte godt

Derfor heter adverbet "godt" uansett om vi snakker om kake, potetgull eller middager. "Godt" beskriver nemlig verbet "smakte". 

Men hva med andre adjektiver? Får alle adjektiver og adverb T-endelse?

Nei, et adjektiv som slutter på -IG, for eksempel "alvorlig", får ikke T-endelse i intetkjønn. Derfor heter det "et alvorlig problem" (adjektiv) og "han snakket alvorlig med sønnen sin" (adverbet "alvorlig" beskriver verbet "snakket").


Det var det grunnleggende! Nå kan vi gå tilbake til eksemplene våre:

- Han var godt voksen.
- Barna er etnisk norske.
- De alvorlig syke ble behandlet først.

Og vi skal begynne med å se på disse ordene: "voksen", "norske" og "syke". Er de egentlig substantiver ...?

Nei, det er de ikke. De er adjektiver som brukes som substantiver. Hvordan vet vi det? Vi vet det fordi vi ellers bruker dem som adjektiver foran substantiver: en voksen dame, mange norske mennesker, to syke pensjonister

Og de fortsetter å være adjektiver selv når det ikke står noe substantiv bak dem. Vi kan tenke oss at det egentlig står et skjult substantiv der, for eksempel "person":

- Han var (en) godt voksen (person).
- Barna er etnisk norske (personer).
- De alvorlig syke (personene) ble behandlet først.

Kanskje har du allerede skjønt hvorfor det må bli "godt", "etnisk" og "alvorlig"? Det er fordi det er adverb, ikke adjektiver! Adjektiver kan nemlig ikke beskrive andre adjektiver.

Det er forklaringen på de rare bøyningene i eksempelsetningene. De ordene man skulle tro var substantiver, er egentlig adjektiver. Og de ordene man skulle tro var adjektiver, er egentlig adverb.

Ble du klokere, eller var dette litt for komplisert på en søndag? :-) 

Hilsen Stian

NFI- Stian logo right.png

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)

2 kommentarer

Det var en kjempe god forklaring, takk for det!

Les mer...
Les mindre

Bare hyggelig. :-)

Les mer...
Les mindre