Alle studentene fikk vondt i hodet (om distributivt entall)

NFI-VP - Blog pic - Alle studentene fikk vondt

Alle studentene fikk vondt i hodet. Mange mennesker er tilfreds med livet sitt. Herrene tok av hatten i begravelsen.

Eller fikk studentene vondt i hodene? Er mange mennesker tilfreds med livene sine? Tok herrene av hattene i begravelsen?

Hva høres best ut, synes du?

For mange innvandrere er det rart å bruke entall i disse eksemplene. Studentene har jo ikke bare ett hode på deling, herrene har ikke bare én hatt på deling. De har hvert sitt hode, hver sin hatt.

Men på norsk har det tradisjonelt vært vanlig å bruke såkalt distributivt entall i slike tilfeller. Det er når flere personer eier hver sin ting. Femten studenter har femten hoder. Ti herrer har ti hatter. Men likevel skriver vi tingen i entall. Hvorfor?

Kanskje fordi «Herrene tok av hattene i begravelsen» også kan bety at hver herre hadde to eller flere hatter? Og det har de jo ikke. De har bare én hatt hver.

Men hvis vi snakker om en ting som hver person har minst to av, kan vi ikke bruke distributivt entall:

Damene tok av seg hanskene da de kom inn.

De kan ikke ta av seg hansken, for hver dame har to hansker.

Men i tilfeller hvor alle har én ting hver, må vi spørre oss: Skal vi bruke distributivt entall eller ikke? Finnes det noen fasit på dette?

Dessverre ikke. Det er bare noen uttrykk med distributivt entall som er blitt så vanlige at det ser rart ut å bruke flertall.

Det gjelder blant annet kroppsdeler. Vi sier «alle fikk vondt i hodet», «barna rakk opp hånden i timen» – for hvis vi skriver «barna rakk opp hendene i timen», mener vi at hvert barn rakk opp begge hendene sine.

Det gjelder også abstrakte uttrykk som handler om livet, om livsepoker, om jobb og utdannelse.

De yngste journalistene mistet jobben. Farmor og farfar fortalte om barndommen sin. (De hadde hver sin barndom, men det høres veldig rart ut å si «barndommene sine».)

Og det gjelder klesplagg, så lenge klesplagget er entall:

Alle arbeiderne stod med luen i hånden og ventet på lønningsposen sin.

Det høres rart ut med «luene i hendene», for da ser jeg for meg at hver arbeider har en lue i begge hender, altså to luer.

Men noen ganger bør vi ikke bruke distributivt entall, for det kan misforstås:

De to guttene snakket om moren sin. Eller: De to guttene snakket om mødrene sine?

Hvis de er brødre, er den første riktig, for de har samme mor. Hvis de har ulike mødre, er det best å bruke den andre setningen.

Mange som kan engelsk, er vant til å alltid bruke flertall istedenfor distributivt entall, og den gode nyheten er at du sjelden blir misforstått hvis du gjør det. «Alle studentene fikk vondt i hodene sine» virker litt pussig for mange nordmenn, men vi skjønner hva som menes.  

Det var det! Jeg håper du lærte noe av dette, og at alle dere som leser Vaffelposten, har en fin søndag (ikke «fine søndager») :-)

Hilsen Stian

NFI- Stian logo right.png

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)

0 kommentarer

Det er ingen kommentarer ennå. Bli den første til å legge igjen en kommentar!