VAFFELPOSTEN
Hva heter «klær» i entall?
Hva heter «klær» i entall?
For du har sikkert opplevd at noen kom hjem med fulle handleposer og sa: «Jeg har kjøpt nye klær i dag!»
Og kanskje du sukket og tenkte at alle de klærne sikkert var veldig dyre til sammen. Kanskje du hadde lyst til å si: «Men hadde det ikke vært nok om du bare kjøpte ett …?»
Ett hva da?
Hvordan i all verden bøyer vi «klær» i entall?
Vi vet jo at «klær» kan bøyes i både ubestemt og bestemt form flertall: flere klær – alle klærne.
Men i entall?
Kanskje du allered…
Mange folk og stor befolkning
Har Norge mange folk?
Eller har Norge mange befolkninger?
Eller kanskje Norge har mange innbyggere?
Eller kan det være slik at Norge har mange beboere?
Disse fire ordene brukes ofte om mennesker som bor i et bestemt område, og selv om ordene er beslektet, er de ikke synonymer.
Så hva er forskjellen på dem? Når brukes de?
Vi kan begynne med FOLK.
Ofte snakker vi om «det norske folk» eller «det norske folket», og da mener vi nordmenn.
Men kan vi ikke si «de norske folkene?»
Jo, men da men…
Sist gang eller siste gang?
Sist gang jeg så henne, løp hun maraton.
Hun kom sist i mål.
Det var siste gang hun løp maraton.
Hva er forskjellen på «sist» og «siste» i disse tre setningene?
Vi har hatt noen studenter som har lurt på det, og derfor tenkte jeg å forklare det med en systematisk gjennomgang av «sist» og «siste». Disse ordene kan nemlig tilhøre forskjellige ordklasser.
SIST kan være tidsadverb (som først). Det betyr «til slutt».
Hun kom sist i mål.
Her er «sist» forbundet med verbet «komme» og forteller …
Så fin jakke du har!
Så fin jakke du har!
Så sint du er i dag.
At du aldri kan høre etter!
- Har dere vintersko til salgs?
- Om vi har!
Ser du noe rart med disse setningene? De er fullstendige setninger, men de har ikke den ordstillingen du har lært at setninger skal ha.
Det er fordi dette er en spesiell type setninger som kalles utropssetninger. De avsluttes ofte med utropstegn, men vi kan også sette punktum etter dem.
Utropssetninger bruker vi for å uttrykke at vi er entusiastisk eller frustrert over noe.
D…
Men - mens - imens
En liten historie:
John og Hanna ville gjerne kjøpe hus, men de hadde ikke nok penger. Hanna jobbet på bensinstasjon for å betale regningene, mens John prøvde å bli rik på aksjer. Dessverre tapte han mer enn han tjente. Imens økte rentene så mye at det ble umulig for dem å ta opp lån, og det så veldig mørkt ut for boligdrømmen.
De tre ordene MEN, MENS og IMENS er ganske like, synes du ikke? Likevel har ordene forskjellige bruksmåter, forskjellige betydninger, og de tilhører tre forskjellige or…
Din slask!
Din slask!
Din tullebukk!
Din suppegjøk!
Din bajas!
Neida, du er ikke det. Jeg ville bare vise deg hvordan man gjør det på norsk. Man setter DIN foran skjellsordet. Det betyr altså at du er en slask, du er en tullebukk, du er en suppegjøk, du er en bajas.
Vi sier altså ikke «du slask», «du bajas». På andre språk, som tysk og engelsk, gjør man det. Men på norsk er det veldig gammeldags. Du kan finne det i eldre bøker, men det er ingen som sier «du slask» i dag. Vi må bruke eiendomsordet DIN.…
Den gang ei!
Jeg trodde jeg skulle få fri i dag, men den gang ei!
Har du noen gang hørt eller lest uttrykket «men den gang ei»?
Vi så frem til en rolig hjemmekveld, men den gang ei!
Jeg håpet at eksamen skulle gå bra, men den gang ei!
Det så ut til å bli fint vær i julen. Men den gang ei!
«Den gang ei» betyr, som du sikkert skjønner, «det gikk ikke som jeg håpet eller trodde» eller «det ble ikke slik».
Vi så frem til en rolig hjemmekveld, men slik ble det ikke!
Jeg håpet at eksamen skulle gå bra, men…
ELLER eller ELLERS?
Vil du ha te eller kaffe?
Du kan komme hjem til meg, eller vi kan møtes i parken.
Vi må låse døren, ellers kan alle gå inn.
Stans, ellers skyter jeg!
«Eller» og «ellers» ligner på hverandre, men det er forskjell på dem, både i betydning og grammatikk. Kanskje du ser forskjellene i setningene over?
Den grammatiske forskjellen er at «eller» er en konjunksjon, mens «ellers» er et adverb. De tilhører altså ikke samme ordklasse.
ELLER!
«Eller» er en konjunksjon. Vi setter ordet mellom to lik…
«Etter å ha hentet min datter i barnehagen ble hun sur.» (Nei, det kan vi ikke si!)
Det er noe galt med denne setningen:
Etter å ha hentet min datter i barnehagen ble hun sur.
Hvorfor kan vi ikke si det slik? Det er jo vanlig å bruke infinitivsfraser (å-setninger) i setninger. Se bare her:
Etter å ha sovet i mange timer er jeg lys våken.
Og den setningen er riktig.
Men hvorfor det ...?
Jo, nå skal du høre:
Når vi bruker en infinitivsfrase av typen «etter å», har vi et implisitt (underforstått) subjekt. Dette subjektet må være det samme gjennom hele setningen.
Etter å h…
Sterke og uregelmessige verb
Du har sikkert fått med deg at norske verb kan deles opp i to grunnkategorier: svake og sterke verb.
De aller fleste verbene er svake verb, som også kalles regelmessige verb. Det er verb som følger ett av fire fastsatte bøyningsmønstre. Men så finnes det en del verb som ikke passer inn i disse mønstrene. Vi kaller dem uregelmessige verb.
Hva? Ikke sterke verb?
Det er mange som sier at uregelmessige og sterke verb er det samme, men faktisk er sterke verb en underkategori av uregelmessige verb.…