Sterke og uregelmessige verb

Du har sikkert fått med deg at norske verb kan deles opp i to grunnkategorier: svake og sterke verb.

De aller fleste verbene er svake verb, som også kalles regelmessige verb. Det er verb som følger ett av fire fastsatte bøyningsmønstre. Men så finnes det en del verb som ikke passer inn i disse mønstrene. Vi kaller dem uregelmessige verb.

Hva? Ikke sterke verb?

Det er mange som sier at uregelmessige og sterke verb er det samme, men faktisk er sterke verb en underkategori av uregelmessige verb. Alle sterke verb er uregelmessige verb. Men ikke alle uregelmessige verb er sterke verb!

Hva er forskjellen?

Definisjonen på et uregelmessig verb er at det ikke følger et av de fire regelmessige bøyningsmønstrene.

Et godt eksempel er modalverbene: skulle, kunne, måtte, burde. Disse verbene har samme form i infinitiv og preteritum, og det kan ikke et regelmessig verb ha.

å skulle – skal – skulle – har skullet

Andre uregelmessige verb får helt andre vokaler eller konsonanter i preteritum:

å bringe – bringer – brakte – har brakt
å selge – selger – solgte – har solgt
å spørre – spør – spurte – har spurt
å velge – velger – valgte – har valgt
å vite – vet – visste – har visst

Men sterke verb følger én bestemt regel: De får alltid ny vokal i preteritum, men ingen endelse. For eksempel:

å gå – går – gikk – har gått
å ri – rir – red – har ridd
å sitte – sitter – satt – har sittet
å synge – synger – sang – har sunget
å ta – tar – tok – har tatt

Derfor er «skulle» et uregelmessig verb, men ikke et sterkt verb. Det får ny vokal i presens (A), «skal», men har samme vokal i preteritum som i infinitiv (U) og beholder sin endelse.

Og derfor er «vite» et uregelmessig verb, men ikke et sterkt verb. Det får en ekstra konsonant i preteritum (S), «visste», men beholder samme vokal (I) som i infinitiv og får TE-endelse. I presens får det derimot ny vokal (E), «vet». Dette er et veldig uregelmessig verb!

Og «selge» er et uregelmessig verb, men ikke et sterkt verb. Det får ny vokal (O), «solgte», men også TE‑endelse i preteritum.

Sterke verb har ingen endelse i preteritum. Noen ganger får de nye konsonanter, som K‑en i «gikk» og «tok», andre ganger beholder de samme konsonant, som T‑en i «satt», men de må alltid ha en annen vokal enn i infinitiv.

Viktig: Du må vite om et verb er regelmessig eller uregelmessig, ellers kan du ikke bøye det riktig.

Men trenger du å vite om et uregelmessig verb også er et sterkt verb? Nei, ikke nødvendigvis. Du må uansett lære bøyningen til hvert enkelt verb som ikke er regelmessig. Det er 136 uregelmessige verb som er veldig vanlige i norsk, og i vårt store grammatikkurs Bli supergod i norsk grammatikk har vi en liste over dem.

Men den gode nyheten er at når du først kan bøye disse verbene, kan du også bøye verbenes avledede former!

Kan du bøye «stå»: å stå – står – stod – har stått, kan du også bøye «forstå»: å forstå – forstår – forstod – har forstått og «bestå»: å bestå – består – bestod – har bestått.

Og da har du plutselig tilegnet deg en stor mengde verb du kan bøye riktig! Høres ikke det bra ut? :-)

Lykke til med å bli stadig bedre i norsk!  Vi snakkes snart igjen!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)