VAFFELPOSTEN
Kjører du GJENNOM tunnelen eller IGJENNOM tunnelen?
Jeg fikk nylig et interessant spørsmål i spørretimen (som vi arrangerer hver uke i kurset Bli supergod i norsk grammatikk). Studenten spurte om det var forskjell på uttrykk som:
se bort fra – se bort ifra
løpe mot noe – løpe imot noe
ligge mellom sofaen og bordet – ligge imellom sofaen og bordet
kjøre gjennom tunnelen – kjøre igjennom tunnelen
Er det altså noen forskjell på å skrive disse småordene med eller uten «i»? Er det noen forskjell på om du kjører gjennom tunnelen eller igjennom tunnel…
Denne middagen var deilig! (Hvorfor VAR og ikke ER?)
Har du lagt merke til at nordmenn av og til snakker i fortid om ting som skjer nå? At de bruker preteritum av verbet når det ville ha vært naturlig å bruke presens? Når de sitter ved middagsbordet og spiser, sier de kanskje:
Mmmm, denne middagen var jammen deilig!
«Var deilig»? Hvorfor sier de «var deilig» når de spiser middagen nå?
Eller når noen går inn i din nye leilighet og sier:
Her var det veldig fint!
Var det finere her før?
Er det ikke mer riktig å si «Denne middagen er deilig» og…
Uttrykk med «å dø»
Uttrykk med å DØ høres kanskje skummelt ut. Eller litt trist. For vi tenker jo som regel på et liv som avsluttes, og det er nesten alltid forbundet med sorg og tårer.
Men selv om å dø kan bety at man slutter å leve, finnes det flere måter dette verbet brukes på. Og derfor tenkte jeg å fortelle litt om forskjellige uttrykk med «å dø».
DØ AV
«Å dø av noe» kan være bokstavelig og peke på den virkelige dødsårsaken.
- Bestefar døde av kreft.
Det kan også brukes i overført betydning, om å ha en…
Har du møtt generalinnen?
Hvis du har bodd i Norge en stund, har du kanskje fått med deg en stor språkendring den siste tiden. Yrkestitler som «lensmann», «fylkesmann», og «rådmann» har blitt erstattet av nye titler som «politiavdelingssjef», «statsforvalter» og «kommunedirektør». Ser du hvilket ord som er blitt borte i disse tilfellene?
Nemlig: «mann» er blitt borte. Og grunnen er at det har vært et politisk mål å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler, slik at for eksempel kvinner ikke skal føle at disse jobbene er forbeh…
Dra til sjøs og jobb deg til døde! (dativ og genitiv i faste uttrykk: del 2)
Her kommer andre del av denne vaffelpostserien om dativ og genitiv i faste uttrykk, og nå skal jeg snakke mer om genitiv.
Første del kan du lese HER.
Som jeg nevnte i første del, bruker vi normalt genitiv for å uttrykke eiendomsforhold: «skolebarnas lærer», «mammas bøker», «Steinars sykkel».
Men så finnes det også preposisjonsuttrykk med genitivsformer. Mens «i» styrte dativ, for eksempel i uttrykk som «i tide» og «i live», styrer «til» genitiv, noe vi ser i uttrykk som «til sjøs», «til sengs…
Han gikk sent til sengs, men stod opp i tide (dativ og genitiv i faste uttrykk: del 1)
Når jeg har rettet tekstene til våre studenter, har jeg iblant sett feil som dette:
Han kom tilbake fra krigen i livet.
Det siste preposisjonsuttrykket har jeg da rettet til «i live».
Men hvorfor er «i livet» feil, er det noen som spør. Substantivet «liv» bøyes jo slik:
et liv – livet – flere liv – alle livene
Formen «live» finnes ikke blant bøyningene. Så hvordan kan «i live» være rett?
Svaret er at dette er en spesiell form for kasus.
Noen studenter har et morsmål hvor grammatikken har …
Påstander, nektelser og spørsmål
Har du lagt merke til at det er noen ord som bare brukes i påstandssetninger, og noen som bare brukes i nektende setninger? Det er blant annet forsterkende adverb som «til og med», «også», «ikke engang» og «heller ikke».
En påstand er en setning som uttrykker en positiv mening, for eksempel «Jeg liker sol og varme», eller et faktum: «Banken stenger klokken fire».
En nektelse er en setning som benekter påstander (både meninger og fakta), for eksempel «Jeg liker ikke sol og varme» eller «Banken…
En meteorolog jobber ikke med meteorer
Vet du hva en meteorolog er? De fleste voksne gjør sikkert det. Det er en person som studerer været og forteller oss om det skal bli sol eller regn i morgen. Vi ser dem ofte på TV.
Men som liten trodde jeg at en meteorolog studerte meteorer. Du kjenner kanskje til disse små steinene som iblant kommer fra verdensrommet og styrter til jorden? De lager en lysende bane på himmelen som vi kaller stjerneskudd.
Så jeg skjønte ikke hvorfor værmelderne på TV ble kalt meteorologer, de var jo bare opptat…
Jeg brente papiret, men veden brant ikke (Om parverb)
«Jeg brente papiret, men veden brant ikke.»
Både brant og brente er preteritum.
Hva skjer om vi skriver dette i presens?
«Jeg brenner papiret, men veden brenner ikke.»
Samme verbform! Da er det altså samme verb?
Nei, ikke helt ...
«Brenne» er nemlig et såkalt parverb. Det vil si at det finnes to versjoner av verbet, og de brukes ikke på samme måte.
Versjon 1 av «brenne» er et transitivt verb. Transitive verb er verb som kan ta objekt. «Jeg brenner papiret» betyr at jeg setter fyr på papir…
Sjefsstilling i barnehagen (Om bindebokstavene S og E)
Har du lurt på hvordan du skal binde sammen substantiver på norsk? La oss si at vi skal binde sammen «sjef» og «stilling» til et sammensatt ord. Vi kan jo ikke gjøre som det ofte gjøres på engelsk, nemlig å skrive ordene ved siden av hverandre: chief position. Det kan ikke bli «sjef stilling» på norsk. Ordene må skrives sammen.
Da er spørsmålet: Kan ordene skrives sammen direkte, som «sjefstilling», eller trenger vi en bindebokstav imellom?
Ja, i dette tilfellet trenger vi det, og bindebokstav…