VAFFELPOSTEN

Jeg brente papiret, men veden brant ikke (Om parverb)

NFI-VP - Blog pic - parverb

«Jeg brente papiret, men veden brant ikke.»

Både brant og brente er preteritum.

Hva skjer om vi skriver dette i presens?

«Jeg brenner papiret, men veden brenner ikke.»

Samme verbform! Da er det altså samme verb?

Nei, ikke helt ...

«Brenne» er nemlig et såkalt parverb. Det vil si at det finnes to versjoner av verbet, og de brukes ikke på samme måte.

Versjon 1 av «brenne» er et transitivt verb. Transitive verb er verb som kan ta objekt. «Jeg brenner papiret» betyr at jeg setter fyr på papir…

Les mer...…

Sjefsstilling i barnehagen (Om bindebokstavene S og E)

NFI-VP - Blog pic - sjefsstillingen

Har du lurt på hvordan du skal binde sammen substantiver på norsk? La oss si at vi skal binde sammen «sjef» og «stilling» til et sammensatt ord. Vi kan jo ikke gjøre som det ofte gjøres på engelsk, nemlig å skrive ordene ved siden av hverandre: chief position. Det kan ikke bli «sjef stilling» på norsk. Ordene må skrives sammen.

Da er spørsmålet: Kan ordene skrives sammen direkte, som «sjefstilling», eller trenger vi en bindebokstav imellom?

Ja, i dette tilfellet trenger vi det, og bindebokstav…

Les mer...…

Har du vært hos doktor Frisk?

NFI-VP - Blog pic - doktor frisk

Hvis du har lest mye Donald Duck, har du kanskje lagt merke til noe spesielt: Folk har et navn som har passer til yrket deres. Hvis det er en lege med i historien, kan det godt være at han heter doktor Frisk.

Men dette skjer i virkeligheten også. I Norge er det mange personer med et yrke som på en eller annen merkelig måte passer til etternavnet deres.

Har du hørt om brannsjef Svihus, viltforvalter Overrein, byplanlegger Urban eller skredforsker Brattlien?

Ja, disse personene finnes, og flere…

Les mer...…

Tre nettsteder hvor du kan søke jobb

NFI-VP - Blog pic - 3 nettsteder søke jobb

Å lære seg godt norsk er bare én av flere ting som hjelper innvandrere med å bli integrert i Norge. En annen viktig ting er å skaffe seg jobb. En arbeidsplass eller et studium er nemlig en av de beste arenaene for å treffe nordmenn, bli kjent med norsk kultur og praktisere norsk språk!

Hvis du allerede studerer eller har jobb, er det kjempeflott. Men kanskje du er på jakt etter jobb? Eller du har lyst på en ny og bedre jobb? I Norge utlyses de fleste ledige stillinger på nettet. Derfor vil jeg …

Les mer...…

Hva vil det si at noe er «feil»?

NFI-VP - Blog pic - noe er feil

Vi i Norsk for innvandrere må av og til fortelle våre studenter at noe de skriver, er feil.

«Du kan ikke skrive det slik, du må skrive det på en annen måte, du kan ikke bruke det ordet i den setningen …» og så videre.

Noen ganger får vi som svar: «Ja, men jeg har lest det i en tekst skrevet av en nordmann! Hvordan kan det være feil da?»

Høres det kjent ut? Kanskje du også vet hvorfor dette skjer?

Det som regnes som en språklig «feil», er nemlig svært ofte relativt. Språket er i endring hele …

Les mer...…

Vi bygger et gamlehjem for eldre (Hva er pleonasmer?)

NFI-VP - Blog pic - vi bygger gamlehjem

Vet du hva en pleonasme er? Det er dagens fremmedord som du skal få lære hvis du ikke kjenner det allerede. :-)

En pleonasme er et ord eller uttrykk som forteller oss noe vi allerede vet. Ordet kommer fra gresk og betyr «mer enn nok».

På norsk kaller vi det ofte «smør på flesk». Flesk inneholder masse fett, så hvis vi har smør på flesket i tillegg, huff, da blir det mer enn nok fett.

Et eksempel på en pleonasme ser du i tittelen: «et gamlehjem for eldre».

Du vet sikkert at et gamlehjem er et…

Les mer...…

Ligge eller legge? Sitte eller sette?

NFI-VP - Blog pic - legge ligge sette sitte

Når du er trøtt, pleier du da å ligge deg eller legge deg? Hvis du ser en stol og vil plassere baken på den, skal du da sette deg eller sitte deg?

Det er mange innvandrere som lurer på dette, og i kurset Bli supergod i norsk grammatikk har vi ofte fått spørsmål om disse ordene.

De fleste hører forskjellen, legge med E og ligge med I, men det er ikke alle som skjønner når ordene skal brukes. Derfor skal jeg gi deg en liten oversikt nå.


Først kan vi snakke om legge og ligge.

Å legge seg er et…

Les mer...…

Hjelp! Det er gjæser i vatnet! (Om rare bøyningsformer på norsk)

NFI-VP - Blog pic - det er gjæeser i vatnet

«Hjelp! Det er gjæser i vatnet!»

Hva!? 
Hva i all verden er «gjæser»?
Vet du ikke?

Det visste ikke jeg heller. Ikke før jeg sjekket ordet i ordboka:

Det er ordet «gås» i flertall. 

Det vil si – det er ett av flere alternativer! Det vanlige er nemlig å si «to gjess», ikke «to gjæser».

Ifølge Bokmålsordboka kan substantivet «gås» bøyes på fire forskjellige måter:

en gås – gåsen – gjess – gjessene
en gås – gåsen – gjæser – gjæsene

ei gås – gåsa – gjess – gjessene
ei gås – gåså – gjæser – gjæsene…

Les mer...…

Nissen på lasset – og andre uttrykk fra gamle dager

NFI-VP - Blog pic - nissen på lasset

Er du blant dem som feirer jul? Det er nemlig mange i Norge som ikke gjør det, både nordmenn og innvandrere. Uansett om du feirer jul eller ikke, har du sikkert hørt om julenissen, en tykk og snill mann med hvitt skjegg som drar rundt og leverer gaver til alle snille barn.

Julenissen er egentlig inspirert av den katolske helgenen Sankt Nikolaus, som har gitt navn til den engelske Santa Claus, men visste du at den opprinnelige nissen i Norge slett ikke var noen julenisse?

Vi hadde nemlig mange …

Les mer...…

Det går sikkert bra!

NFI-VP - Blog pic - Det går sikkert bra

Har du lagt merke til at dette ordet, «sikkert», ofte brukes på en rar måte av nordmenn?

Han er sikker på noe … Det går sikkert bra … Jeg er sikkert hjemme i morgen …

Ja, det har du sikkert lagt merke til! :-)

Vi tenker at når noe er «sikkert», er det trygt, fastlagt, bestemt og kan ikke tviles på. For eksempel i disse setningene:

- Det er en sikker lås. Den er helt umulig å bryte opp.
- Banken har et sikkert datasystem som ikke kan hackes.
- Jeg er sikker på at du er et godt menneske.

Ja, …

Les mer...…