VAFFELPOSTEN
Vaffelposten
ELLER eller ELLERS?
Vil du ha te eller kaffe?
Du kan komme hjem til meg, eller vi kan møtes i parken.
Vi må låse døren, ellers kan alle gå inn.
Stans, ellers skyter jeg!
«Eller» og «ellers» ligner på hverandre, men det er forskjell på dem, både i betydning og grammatikk. Kanskje du ser forskjellene i setningene over?
Den grammatiske forskjellen er at «eller» er en konjunksjon, mens «ellers» er et adverb. De tilhører altså ikke samme ordklasse.
ELLER!
«Eller» er en konjunksjon. Vi setter ordet mellom to lik…
«Etter å ha hentet min datter i barnehagen ble hun sur.» (Nei, det kan vi ikke si!)
Det er noe galt med denne setningen:
Etter å ha hentet min datter i barnehagen ble hun sur.
Hvorfor kan vi ikke si det slik? Det er jo vanlig å bruke infinitivsfraser (å-setninger) i setninger. Se bare her:
Etter å ha sovet i mange timer er jeg lys våken.
Og den setningen er riktig.
Men hvorfor det ...?
Jo, nå skal du høre:
Når vi bruker en infinitivsfrase av typen «etter å», har vi et implisitt (underforstått) subjekt. Dette subjektet må være det samme gjennom hele setningen.
Etter å h…
Sterke og uregelmessige verb
Du har sikkert fått med deg at norske verb kan deles opp i to grunnkategorier: svake og sterke verb.
De aller fleste verbene er svake verb, som også kalles regelmessige verb. Det er verb som følger ett av fire fastsatte bøyningsmønstre. Men så finnes det en del verb som ikke passer inn i disse mønstrene. Vi kaller dem uregelmessige verb.
Hva? Ikke sterke verb?
Det er mange som sier at uregelmessige og sterke verb er det samme, men faktisk er sterke verb en underkategori av uregelmessige verb.…
Hvordan bruker vi «JO»?
En ved navn Jo og en ved navn Dag hadde denne samtalen.
– Hei, Jo. Vil du ha en kopp kaffe?
– Nei takk, ikke i dag, Dag.
– Drikker du ikke kaffe, Jo?
– Jo, det gjør jeg jo selvfølgelig. Men da får jeg jo ikke sove.
«Jo» er et veldig vanlig ord som du vil støte på i forskjellige sammenhenger, både muntlig og skriftlig. Det kan til og med være et navn. Derfor lurer du kanskje på: Hvordan bruker vi egentlig «jo»? Og hva er forskjellen på alle disse joene?
Se på disse eksemplene:
1) – Har du ikke v…
Man – en – du – deg – ens!
Man bør spise sunt.
Man bør ikke omgås mennesker som ikke liker en.
Du må ikke kaste søppel i naturen.
Du bør ha venner som tar vare på deg.
I disse fire setningene har jeg brukt ubestemte pronomener. Det er pronomener som ikke peker på en konkret person, men kan gjelde hvem som helst.
«Man» har ikke noe med substantivet «mann» å gjøre, pronomenet inkluderer både kvinner og menn, men det uttales faktisk akkurat som «mann», med kort A-lyd.
Men er ikke «du» et personlig pronomen? Sier vi ikk…
Alle kontorene er stengt! (om adjektiver som ikke samsvarsbøyes)
Jeg fikk nylig et spørsmål fra en av våre studenter som hadde lest setningen «Alle kontorene er stengt»:
Hvorfor heter det ikke «Alle kontorene er stengte»? Det heter jo «Alle kontorene er fine», med en E.
Denne forskjellen er interessant, og jeg tenkte at det kanskje er flere vaffelpostlesere som lurer på dette.
Vi skiller nemlig mellom «ekte» (eller vanlige) adjektiver og adjektiver som er basert på et verb, «adjektivistisk perfektum partisipp».
«Fin» er et vanlig adjektiv. Men «stengt» er…
Hvordan bruker vi «DA»?
A) «I sommer var vi i Paris. Da følte jeg vår berusende kjærlighet.»
B) «Da jeg følte vår berusende kjærlighet, fridde jeg til henne.»
Du ser at vi bruker DA i setningene over. Men ser du også at ordstilllingen er ulik i de to setningene?
I setning A): «Da følte jeg …» I setning B): «Da jeg følte …»
Hvorfor er det slik?
Grunnen er at DA tilhører to forskjellige ordklasser her. Det er egentlig ikke det samme ordet! I setning A) er DA et adverb, men i setning B) er det en subjunksjon.
Hvis d…
Liker du deg? Eller liker du deg SELV? (om refleksive verbuttrykk med og uten SELV)
«Han liker seg.»
«Han liker seg selv.»
Hva er forskjellen?
Iblant ser jeg at innvandrere kan ha problemer med å vite når de skal ha med SELV i refleksive verbuttrykk.
Først må vi avklare hva et refleksivt verbuttrykk er:
Refleksive verb beskriver en handling en person gjør med sin egen kropp. Verbet brukes med et refleksivt pronomen, for eksempel «jeg barberer meg», «du setter deg på stolen», «hun kjeder seg», «vi skynder oss ut døren», «dere må passe dere for stormen», «de soler seg på stra…
Hvor kommer ivorianere fra? (om navn på nasjonaliteter)
Mange innvandrere som lærer norsk, synes kanskje det er rart at vi kaller personer fra Norge for nordmenn. Nordmann betyr jo «mann fra nord». Personer fra Sverige kaller vi svensker, personer fra Danmark kaller vi dansker. Og mange nasjonaliteter følger et lignende mønster.
Burde ikke nordmenn ha hett norsker?
Kanskje det hadde vært enklere, men slik er det ikke. For mer enn tusen år siden fantes det et skille mellom vestmenn, austmenn, nordmenn og sydmenn. «Austmenn» (østmenn) var stort sett …
Hvorfor heter det I Oslo, men PÅ Gardermoen? I Irland, men PÅ Island?
En av de særnorske tingene innvandrere ofte blir forvirret over, er den varierende bruken av preposisjoner foran stedsnavn. Vi er I Oslo, men vi er PÅ Gardermoen (der flyplassen er).
Når vi drar til et sted, bruker vi nesten alltid «til» foran stedsnavn, så det er litt enklere. Jeg skal til Oslo. Jeg kjører til Gardermoen.
Men når noe befinner seg på et bestemt sted, må vi av og til spørre oss: Heter det I eller PÅ?
Det finnes heldigvis flere regler for dette. Men også noen unntak.
Regel 1: …