Vaffelposten

På et av skrivekursene våre fikk jeg nylig spørsmål fra en student om hvorfor jeg hadde endret ordstillingen i leddsetningen hennes til dette:

Vi vet at generelt sett er ikke det offentlige helsevesenet villig til å godkjenne dem.

Hun hadde skrevet «Vi vet at generelt sett det offentlige helsevesenet ikke er villig til å godkjenne dem» fordi hun trodde at ordstillingen måtte følge regelen sSAV: subjunksjonal – Subjekt – setningsAdverbial – Verbal – resten av setningen.

Hovedregelen sSAV gjeld…

Nå tenker jeg på forskjellen mellom «nok» og «da» i setninger som dette:

Vi må nok droppe den ferien.

Hun er nok hjemme.

Jeg skal da ikke betale for skaden.

Du er da ingen slem person.

Både «nok» og «da» brukes for å uttrykke usikkerhet, men på ulike måter. For at det skal bli mest tydelig, kan vi se på den første setningen og putte inn «nok» og «da» for å se hvordan det forandrer betydningen:

Vi må droppe den ferien.

Denne setningen sier at en fremtidig ferie må avlyses. Det blir ingen…

Se på disse setningene:

Vi sprang dit på fem minutter.

Vi hoppet på trampoline i fem minutter.

Og se på disse:

Jeg gjorde leksene mine på to timer.

Jeg gjorde lekser i to timer.

Alle setningene er grammatisk riktige. Og som du ser, har jeg brukt «i» foran tidsangivelsen i to setninger og «på» i de to andre. Hva kan forskjellen være, mon tro?

Preposisjoner kan være vanskelige å lære, for det er ikke alltid en åpenbar logisk grunn til at den ene preposisjonen er riktig og andre er feil. Men…

Iblant er det noen studenter som lurer på hvordan vi bruker disse fire uttrykkene: isteden, istedenfor, i stedet og i stedet for.

Betyr de det samme?

Både ja og nei.

Alle disse ordene handler om at noe erstatter noe annet, men de brukes på forskjellig måte.

Forvirringen oppstår iblant på grunn av de ulike skrivemåtene, så la oss først snakke om dette skillet.

«I stedet» og «isteden» betyr det samme og kan brukes om hverandre.

Det samme gjelder «istedenfor og «i stedet for». Du kan velge fr…

Hva svarer vi når noen stiller oss et ja/nei-spørsmål?

Vi svarer så klart «ja» eller «nei», men i mange situasjoner er det naturlig å utdype svaret med et tillegg som «det gjør jeg». Det kan være fordi vi vil være høflige og ikke bare svare med et kort enstavelsesord. Eller det kan være fordi vi vil være sikre på at motparten oppfatter svaret vårt.

Hvis du er kjent med engelsk, vet du at man gjerne sier «Yes, I do» (blant annet når man gifter seg i kirken). Og det samme gjør vi ofte på norsk:

Penger er fint å ha, ikke sant? Vi blir glade når vi har mye penger, og kanskje triste når vi har lite penger.

Men kan vi ha så lite penger at vi bare har én penge?

Eller hørtes det ordet rart ut? Penge?

Husker du den tidligere vaffelen der jeg skrev at «klær» ikke hadde noen entallsform?

Vel, «penger» har entallsformen «penge», men vi bruker den nesten aldri.

Hvis du kjenner til engelsk eller tysk, vet du at penger heter «money» eller «Geld» der. Dette er entallsord. Vi bruker pronomenet «…

Du som har stått på vår e-postliste en stund, har kanskje fått med deg noen av vaffelpostene som vår egen Stian M. Landgaard har skrevet til deg? I disse morsomme og lærerike e-postene får du svar på en rekke ting du ikke visste at du lurte på, for eksempel: Hva heter "klær" i entall? Hva er forskjellen på "sjø" og "hav"? Heter det "tenke på" eller "tenke om"? Hvorfor sier man "klokka er ett" når ordet "klokka" er hunkjønn ...?

Jeg vet at veldig mange av dere som står på e-postlista vår, leser…

Mange studenter har spurt meg om dette: Hva er forskjellen på ord som «finne» og «befinne», eller «svare» og «besvare», eller «gå» og «begå»?

Kort sagt: Hvordan bruker vi forstavelsen (prefikset) «be-»?

Det finnes to forklaringer på det, en enkel og en avansert.

Den enkle forklaringen er at et ord med prefikset «be‑» er et helt annet ord med en helt annen betydning enn ordet uten «be‑».

Så «befinne» betyr noe annet enn «finne». Jeg kan finne en sjøstjerne på stranden, men jeg kan ikke befinn…

Du har sikkert hørt eller lest setninger som:

Alt er jo blitt så mye dyrere.

Det var da trist å høre.

Vi flytter nok til Spania snart.

Du skal vel ikke bade i det iskalde vannet?

Og du har kanskje lurt på hvordan de fire ordene «jo», «da», «nok» og «vel» påvirker betydningen? For det er en grunn til at vi bruker dem, men det er ikke alltid så lett å vite hvorfor.

(Her skal jeg bare snakke om disse ordene når de brukes som setningsadverb, altså når de står rett bak verbalet i helsetninger. …

«Selv», «selve» og «selveste» er tre ord som ligner veldig på hverandre, og for ikke så lenge siden fikk jeg spørsmål om de betyr det samme, og om man kan bruke dem om hverandre.

Og svaret er: Ja, ordene ligner i betydning. De brukes ofte for å utpeke noen som er spesiell, uvanlig, viktig.

Men det er likevel forskjell på dem, så man kan ikke velge helt fritt. Se på disse fire setningene hvor ordene brukes sammen med «dronningen»:

Dronningen selv kommer til byen.

Selv dronningen kommer til by…