VAFFELPOSTEN
Vaffelposten
Nissen på lasset – og andre uttrykk fra gamle dager
Er du blant dem som feirer jul? Det er nemlig mange i Norge som ikke gjør det, både nordmenn og innvandrere. Uansett om du feirer jul eller ikke, har du sikkert hørt om julenissen, en tykk og snill mann med hvitt skjegg som drar rundt og leverer gaver til alle snille barn.
Julenissen er egentlig inspirert av den katolske helgenen Sankt Nikolaus, som har gitt navn til den engelske Santa Claus, men visste du at den opprinnelige nissen i Norge slett ikke var noen julenisse?
Vi hadde nemlig mange …
Det går sikkert bra!
Har du lagt merke til at dette ordet, «sikkert», ofte brukes på en rar måte av nordmenn?
Han er sikker på noe … Det går sikkert bra … Jeg er sikkert hjemme i morgen …
Ja, det har du sikkert lagt merke til! :-)
Vi tenker at når noe er «sikkert», er det trygt, fastlagt, bestemt og kan ikke tviles på. For eksempel i disse setningene:
- Det er en sikker lås. Den er helt umulig å bryte opp.
- Banken har et sikkert datasystem som ikke kan hackes.
- Jeg er sikker på at du er et godt menneske.
Ja, …
Pannekaker er godt! (Hvordan bøyer vi adjektiver etter konkrete og generelle ting?)
Hei på deg!
Et spørsmål som jeg ofte har fått av studenter på vårt grammatikkurs, er:
Hvorfor heter det «pannekaker er godt»?
«Godt» er jo et adjektiv i intetkjønn, men «pannekaker» er flertall.
Må det ikke hete «pannekaker er gode»?
I går hørte jeg nemlig en nordmann som satt i kantinen og spiste pannekaker. Han sa: «Mmm, disse pannekakene er veldig gode!» Kan han ikke grammatikken i sitt eget morsmål!?
Joda, kjære leser. Den nordmannen sa det helt riktig. Det heter «disse pannekakene e…
Hva er absolutt komparativ?
Hei!
Har du hørt folk si at de har spist «en bedre middag»?
Bedre middag? Bedre enn hva? Hvorfor sier de ikke bare «en god middag»?
Jo, det kan jeg fortelle deg. Men først må vi snakke litt om ordklassen som «god» og «bedre» tilhører.
Se på disse eksemplene:
- Den første tomaten er rød.
- Den andre tomaten er rødere.
- Den tredje tomaten er rødest.
- Den første tomaten er god.
- Den andre tomaten er bedre.
- Den tredje tomaten er best.
Ser du hvilke ord som er uthevet?
Det er adjekti…
Hva er frie predikativer?
Hvis du har lest litt om grammatikk eller tatt et av våre kurs, har du kanskje hørt om predikativer?
- Jeg er sliten.
- Huset vårt er rødt.
- Mamma er bussjåfør.
- Tora er svigerdatteren min.
Predikativ er et setningsledd som beskriver et subjekt. Det kan være et adjektiv, som «rødt», eller et substantiv, som «bussjåfør».
Predikativer står vanligvis bak bestemte verb, som «være», «bli», «synes», «kalles», «hete» og «virke». Når vi bruker disse verbene, får vi ikke direkte objekt, men predikat…
Fra nåtid til fortid (Tempusforskyvning i indirekte tale)
Hei på deg, kjære leser av Vaffelposten!
1. Petter sa: «Jeg skal få en e-post i morgen.»
2. Petter sa at han skulle få en e-post neste dag.
To setninger med samme betydning.
Men hvorfor er verbalet i første setning «skal få», mens det er «skulle få» i den andre?
Hmmmmm!
Og det er også flere andre forskjeller. Ser du hvilke?
Hvorfor?!
Svaret kommer under.
...
...
...
...
...
SVAR:
Det er fordi setning 1 er direkte tale, og setning 2 er indirekte tale.
Direkte tale og indirekte tale…
Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)
Hei!
Hallo!
Heisann!
Hurra!
Au!
Voff!
Hva slags ord er det jeg har skrevet over, og hvorfor er de så morsomme? Eller, jeg synes i hvert fall de er morsomme. Det er sikkert fordi vi i Norsk for innvandrere er veldig glade i grammatikk, og en ting vi synes er ganske spennende, er ordklasser.
Alle ordene i språket kan deles inn i ti ordklasser. Handlinger er verb. Navn på ting og personer er substantiver. Smaker, lukter og farger er adjektiver. Disse ordklassene samt adverb, determinative…
Kulturforskjeller mellom Norge og Tyskland
Bor du i Norge? Opplevde du et «kulturkræsj» mellom norsk kultur og din egen da du flyttet hit? Ingjerd bodde i Peru i to år, og da opplevde hun noen små kulturkollisjoner som hun skriver om i vaffelen Nordmenn er som kokosnøtter.
Jeg bodde i Tyskland i nesten fem år. Jeg hadde den fordelen at jeg kunne det tyske språket da jeg flyttet dit, men jeg var ikke så kjent med tysk kultur. Selv om dette landet er vesteuropeisk som Norge, var det en del forskjeller som jeg raskt la merke til. Her er fe…
Blir du forvirret av disse ordene?
Husker du vaffelposten hvor jeg skrev om falske venner? Det er ord fra ulike språk som ligner på hverandre, men har forskjellig betydning. For eksempel er engelsk art på norsk «kunst», mens norsk «art» betyr dyreart (engelsk: species).
Nå skal jeg snakke om ord fra samme språk (nemlig norsk) som ligner på hverandre, men har forskjellig betydning.
Det finnes ikke noe eget navn på dette fenomenet som jeg kjenner til. Vi har ordet «homonym», men det gjelder bare ord som ligner på hverandre i skri…
Når adjektiver brukes som adverb, og substantiver som adjektiver!
Visste du at vi har spørretime hver torsdag for betalende kursdeltakere på de store kursene våre? I spørretimene kan man stille spørsmål om alt man lurer på av norsk språk og grammatikk. Dette er veldig populært, og for oss lærere er det også interessant å se hva folk lurer på. :-)
For en liten stund siden fikk jeg dette spørsmålet:
Hvorfor følger ikke adjektivene de vanlige bøyningsreglene i disse setningene?
- Han var godt voksen.
- Barna er etnisk norske.
- De alvorlig syke ble behandlet før…