Hvorfor heter det I Oslo, men PÅ Gardermoen? I Irland, men PÅ Island?

En av de særnorske tingene innvandrere ofte blir forvirret over, er den varierende bruken av preposisjoner foran stedsnavn. Vi er I Oslo, men vi er PÅ Gardermoen (der flyplassen er).

Når vi drar til et sted, bruker vi nesten alltid «til» foran stedsnavn, så det er litt enklere. Jeg skal til Oslo. Jeg kjører til Gardermoen.

Men når noe befinner seg på et bestemt sted, må vi av og til spørre oss: Heter det I eller PÅ?

Det finnes heldigvis flere regler for dette. Men også noen unntak.

Regel 1: De aller fleste steder har I foran seg. Det gjelder byer, kommuner, fylker, land og verdensdeler. Det gjelder også daler, fjorder og viker.

i Oslo, i Norge, i Europa, i Vestland fylke, i Trøndelag, i Sør-Norge, i Tromsø kommune, i Frankrike, i Los Angeles, i Gudbrandsdalen, i Oslofjorden, i Sandvika

Unntak 1: Det finnes mange steder i Norge hvor PÅ brukes. Det gjelder særlig byer på innlandet (ikke ved kysten), ofte i fjellstrøk. Mange av dem er også gamle gårdsnavn, og siden det heter «på gården», brukes PÅ foran stedsnavnet også.

på Gardermoen, på Lillehammer, på Røros, på Voss, på Kongsberg, på Møre, på Helgeland, på Vestlandet, på eller i Molde.

Molde er navnet på en gård som har vokst til å bli en by, og den ligger samtidig ved kysten. Her har tendensen gått mot «i Molde» de siste årene, selv om «på Molde» var vanligst før.

Vestlandet er hele den regionen som omfatter det vestlige Sør-Norge. Vi sier alltid «på Vestlandet», men hvis vi mener fylket Vestland (som består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane), sier vi «i Vestland (fylke)».

Regel 2: Bydeler har ofte PÅ foran seg. Mange av disse stedene har også utviklet seg fra gårder.

på Frogner, på Nordstrand, på Sagene, på Grorud, på Grünerløkka, på Bjerkaker, på Lade, på Møhlenpris

Unntak 2: Noen bydeler har I foran seg. Det skyldes ofte at de slutter på ord som forbindes mest med I (som dalen, byen, vika), eller at de tidligere har vært egne kommuner.

i Gamlebyen, i Fyllingsdalen, i Breivika, i Fana, i Ytrebygda, i Arna, på eller i Laksevåg

Laksevåg var tidligere en kommune, men er nå en bydel i Bergen. Det mest vanlige i dag er «på Laksevåg», selv om våg betyr vik og vi ellers sier «i en våg» og «i en vik».

Regel 3: De fleste øyer har PÅ foran seg. Det er ofte fordi vi tenker at en øy er som en haug, og vi er «oppå haugen» når vi er på øya.

på Tromøya, på Hovedøya, på Hitra, på Grønland, på Færøyene, på New Zealand, på Island

Unntak 3: Foran noen øyer og øygrupper brukes I. Det er ikke så lett å svare på hvorfor, men i noen tilfeller er det kanskje fordi de er så store (som Australia), eller fordi navnet er mest assosiert med et land, ikke en øy (som Storbritannia):

i Australia, i Indonesia, i Irland, i Japan, i Storbritannia, i Lofoten, i Vesterålen

Regel 4: Gatenavn har I foran seg. Vi tenker gjerne at vi er «i en gate» fordi vi er omgitt av bygninger.

i Universitetsgata, i Henrik Ibsens gate, i Kongens gate, i Trondheimsveien

Unntak 4: Foran noen gatenavn brukes tradisjonelt PÅ. Det samme gjelder torg og åpne plasser.

på eller i Drammensveien, på Karl Johan, på Stakkevollveien, på Sehesteds plass, på Torgallmenningen

Regel 5: Fjelltopper har PÅ foran seg. I likhet med øyer er de hauger.

på Galdhøpiggen, på Mount Everest, på Mont Blanc, på Tromsdalstinden, på K2

Regel 6: Fjellkjeder har I foran seg. De regnes som landområder.

i Alpene, i Lyngsalpene, i Rocky Mountains, i Himalaya

Det er mye å huske på! Den gode nyheten er at ikke blir misforstått hvis du bruker feil preposisjon i disse tilfellene. Men du imponerer samtidig ekstra mye hvis du sier at du var «på Voss i helga». :-)

Ha en fortsatt god sommer!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)