Fem norske juletradisjoner

NFI-VP - Blog pic - fem juletradisjoner

God jul!

Men det er litt sent å si «god jul», for i dag er det 2. juledag, og da sier nordmenn «vel overstått» eller «fortsatt god jul» når de hilser på hverandre.

Det er riktignok ikke alle som feirer jul i Norge, og hvis du kommer fra et land som ikke har slike tradisjoner, var det kanskje helt nytt for deg da du kom hit. Men du har sikkert støtt på noen norske juletradisjoner mens du har bodd her. Kanskje du har opplevd å bli invitert på julebord? Kanskje du til og med har barn som har blitt invitert på juletrefest? Men du har sikkert ikke gått julebukk, tror jeg!

Her er fem juletradisjoner som er vanlige i Norge (noen av dem også i andre land):

1) Juletre

Juletreet er svært viktig i den norske julefeiringen. Det er som oftest et grantre som settes opp i stua og pyntes med kuler, engler, glitter og en stjerne i toppen. Før var det alltid et ekte tre, og det drysset masse barnåler på gulvet. Nå er det mange som bruker plasttre isteden. For nordmenn flest blir det ikke ordentlig jul uten et juletre. Og under juletreet legges alle julegavene i en haug. 

Før i tiden var det vanlig å henge opp remser med små norske flagg på juletreet. Det er mange utlendinger som synes det er veldig rart. Hva har nasjonen Norge med julen å gjøre? Er nordmenn så nasjonalistiske? Tradisjonen med norske flagg på juletreet er like gammel som flagget selv, men den ble særlig sterk under 2. verdenskrig, da Norge var okkupert. Mange hengte da norske flagg på juletreet sitt som en patriotisk gest. Men denne tradisjonen er ikke så vanlig lenger. Mine besteforeldre opplevde krigen da de var unge, og de hadde flagg på juletreet mens jeg var barn, men mine foreldre har aldri gjort det, og nå er det ganske lenge siden jeg har sett et tre pyntet med norske flagg.

2) Julaften (24. desember)

I noen land er det 1. juledag (25. desember) som er den viktigste høytidsdagen, for ifølge tradisjonen var det da Jesus ble født. Og selv om julaften egentlig er en vanlig dag i Norge, har de fleste fri likevel. Svært mange nordmenn er medlem av Den norske kirke, men det er få av oss som går i kirken hver søndag. Men på julaften er det annerledes. Det er faktisk den eneste dagen i året der et flertall av nordmenn går i kirken. Selv nordmenn som ikke er personlig kristne, sier at de ikke får julestemning før de har vært i kirken på julaften og sunget julesalmer. 

Når man kommer fra kirken utpå ettermiddagen, står middagen klar. Tradisjonell norsk julemat er for eksempel svineribbe, pinnekjøtt (en type lammekjøtt) eller lutefisk. I de siste årene har også kalkun blitt populært. Etter at alle har spist seg mette, er det barnas tur til å bli ekstra glade, for nå skal julegavene pakkes opp. Senere på kvelden slapper man av, ser julefilm på TV, spiller brettspill eller leser julehefter. Julehefter er tegneserier som alltid utgis til jul. I min familie har Knoll & Tott (The Katzenjammer Kids), en over hundre år gammel tegneserie, alltid vært populær.

3) Julebord

Julebord er en festlig sammenkomst mellom personer som arbeider sammen, og det er vanligvis bedriften som arrangerer og betaler for festen. Julebordet foregår nesten alltid i en av helgene før jul. Man pynter seg, det spises god mat, og ofte drikkes det mye alkohol, noe som ikke alltid er like hyggelig for alle. Men for de fleste er julebordet en koselig juletradisjon. På noen julebord kan det også bli mye flørting mellom kolleger som ellers i året jobber sammen, men ikke tør ta initiativet. Nordmenn er som kjent reserverte og innesluttet, men så snart alkoholen flyter, droppes hemningene, og man sier og gjør ting man ellers ikke ville ha våget. Kanskje vi nordmenn trenger julebordet som en årlig utblåsning?

4) Juletrefest

Mens julebordet er for de voksne, er juletrefesten en feiring for barn og småbarnsfamilier. Juletrefesten finner som regel sted etter julaften, sent i desember eller tidlig i januar, og det er ofte foreninger, for eksempel fotballklubber eller danseskoler, som arrangerer festen i et stort lokale med plass til mange mennesker. Midt i rommet står et kjempestort juletre som barna går rundt mens de synger julesanger. I tillegg spises det julekaker og godteri. Og iblant dukker også julenissen opp med gaver. 

5) Julebukk

«Å gå julebukk» har tradisjonelt vært en lek hvor barn kler seg ut, går fra dør til dør og synger julesanger for dem som lukker opp. Så får barna julekaker og godteri som takk for sangen. Dette blir som oftest gjort i romjulen, og det var veldig vanlig før i tiden. Men denne tradisjonen er ikke så sterk lenger. Kanskje barn i våre dager synes det er mer spennende å gå fra dør til dør når det er halloween? Da kan de kle seg ut som hekser og vampyrer, og de trenger ikke engang å synge.


Det var de fem norske juletradisjonene jeg ville fortelle litt om. Hvis dere feirer jul i ditt opprinnelige hjemland, har dere kanskje helt andre juletradisjoner? Og hvis dere ikke feirer jul, har dere sikkert andre typer feiringer hvor familien samles og koser seg. 

Snart går vi mot et nytt år, og jeg håper at 2022 blir et spennende, lærerikt og givende år for deg! :-)

Julehilsen fra Stian

NFI- Stian logo right.png

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)

0 kommentarer

Det er ingen kommentarer ennå. Bli den første til å legge igjen en kommentar!