Nordmenn er som kokosnøtter!

vp.kokosnøtter.fbsharing

Det er ikke alltid så lett å være utlending, er det?

I hvert fall ikke når nordmenn er som kokosnøtter: myke inni, men harde på utsida - og nesten umulig å åpne når du ikke vet hvordan.

(Og jeg skal ærlig innrømme at jeg også er som en kokosnøtt. Å bygge vennskap tar lang tid for meg, ofte flere år.)

Det kan være ganske vanskelig å flytte til et nytt land, lære et nytt språk, prøve å passe inn i en ny kultur og få nye venner i det nye landet. Og kanskje er det ekstra vanskelig hvis dette landet er Norge.

(Forresten: Jeg leste dette om at nordmenn er som kokosnøtter, i en bok i går kveld. Boka er skrevet for utlendinger i Norge, og den handler om hvordan man kan forstå kokosnøttene rundt seg - og kanskje til og med åpne noen av dem. Jeg skal fortelle litt mer om boka etterpå.)

Jeg har også vært utlending. Ikke i Norge, selvsagt, for jeg er jo norsk. Men jeg har bodd i Peru, i Sør-Amerika, i nesten to år, og da var jeg jo utlending der.

Lurer du på hvorfor jeg, en norsk kokosnøtt, flyttet til Peru?

På grunn av kjærlighet, selvfølgelig!

(Okei, det er kanskje ikke selvfølgelig, men det er i hvert fall en ganske vanlig grunn til at man flytter fra sitt eget land, og jeg vet at mange av Vaffelpostens lesere har gjort det samme. Man vil jo helst være sammen med kjæresten sin, og det ville jeg også. Ja, selv om jeg er norsklærer!)

Man kan lære mye om seg selv ved å flytte til et nytt land. Og en av de tingene jeg lærte i Peru, var at jeg var veldig norsk. Kanskje litt ekstra norsk på enkelte områder. Her er tre eksempler på situasjoner hvor jeg opplevde en liten kulturkrasj mellom meg selv og lokalbefolkningen:

 

1. Å hilse på nye mennesker

TSGTN-Handshake-framed-medium.pngNår man møter venner av venner i Peru, pleier man å kysse dem på kinnet. Dette var rart for meg, og jeg ga alltid bare en klem i retur. Som norsk synes jeg det er ganske rart å kysse fremmede. Jeg må bare innrømme at jeg mislyktes med å bli integrert på dette området! I Norge er det vanligst med et håndtrykk, og kanskje en klem i spesielle tilfeller.

 

 

2. Å gå inn en dør 

TSGTN-door-FRAMED-norsk-medium.pngSom norsk kvinne med armer som fungerer, er jeg vant til å åpne alle dører selv. Men selv om jeg vet at det er vanlig at menn åpner dørene for kvinner i Peru, glemte jeg det foran hver dør. Hver gang kjæresten min åpnet en dør for meg, for eksempel når vi skulle skynde oss inn i en taxi, ble jeg stående og vente på at han skulle gå inn først. (Det er litt flaut å innrømme, men noen ganger ble jeg irritert!)

 

 

3. Behov for å være alene

TSGTN-hello-FRAMED-norsk-medium.pngSvigerfamilien min i Peru er veldig flott, og jeg følte meg heldig som fikk bli kjent med dem, særlig svigermor. Likevel spurte kjæresten min meg en dag: “Liker du ikke familien min?”. Det var et overraskende spørsmål, for jeg likte dem faktisk veldig godt! Så hvordan kunne han spørre om det?

Vel. Spørsmålet var et resultat av at jeg ofte sa nei til å bli med på besøk. Joda, jeg liker å gå på fester og middagsbesøk, men i små doser, og helst ikke mange ganger i uka. Mitt behov for å være alene eller bare sammen med kjæresten er ofte større enn behovet for å være sosial, og slik er det for mange andre også, tror jeg. Kanskje særlig for nordmenn.

(Men ikke misforstå nå. Jeg snakker her om å være alene som noe man velger selv, at man har tid til å gjøre sine egne ting, og … tenke. Å være ensom er ikke det samme.)

Men egentlig var det ikke så vanskelig for meg å være utlending i Peru. Folk var åpne og vennlige, og de færreste var som kokosnøtter, så med en gang jeg hadde kontroll på språket, gikk det veldig bra.

 

Men jeg vet at det ikke er like lett å være utlending i Norge. Jeg har ofte hørt at nordmenn er “kalde og uhøflige”, og jeg forstår godt at vi kan bli oppfattet slik av en utlending!

Men er vi egentlig kalde og uhøflige?

… Nei, ikke egentlig.

Så nå vil jeg fortelle deg litt om boka jeg leste i går.

Boka heter Nordmenn - En illustrert innføring, og den er skrevet av den kanadiske rakettforskeren Julien S. Bourrelle, som flyttet til Norge i forbindelse med forskningen sin.

(Hvis du har lest tidligere utgaver av Vaffelposten, vet du at jeg er rimelig begeistret for forskere og forskning, så jeg syns dette med rakettene er verdt å nevne.)

På jobb drev han med rakettforskning, og på fritida forsket han på … nordmenn.

Kan du forestille deg det?

Han har observert oss og studert oss, på barer, i butikken, på bussen, på bussholdeplassen, på hytta, på fest, i bryllup, på skitur, på sydentur, på one night stand ...  ja, overalt!

Og etter å ha studert oss lenge og vel kom han fram til en konklusjon. Han skrev en bok om oppdagelsene sine. (Nei, ikke en forskningsrapport. Det er en bok, med tegninger.)

En bok som hjelper andre utlendinger med å forstå nordmenn. 

Og grunnen til at jeg vil fortelle deg om dette, er at jeg kjente meg igjen. Jeg leste boka, og jeg tenkte: “Ja, slik er det. Dette er meg”.

En labrotte kan ikke forstå seg selv og sin egen oppførsel, og en kokosnøtt skjønner ikke at den er en kokosnøtt. Det må en utenforstående til. I dette tilfellet: en utlending.

Nå har jeg et spørsmål til deg: Hva var ditt største kultursjokk da du kom til Norge? Det vil jeg gjerne høre om! Du kan skrive det i kommentarfeltet under!

Vi snakkes!

Hilsen Ingjerd 

NFI- Ingjerd signature 2019 with NFI Logo.png

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)

5 kommentarer

det er helt spennende tema

Les mer...
Les mindre

Hei! 
Mitt største kultursjokk var da jeg kom hit! Da var det stor forskjell på likestillingen mellom damer om menn. Feks. Damer stoler på seg samme som menn her i Norge. Min det er dessverre ikke slik hos oss i Syria! Selv om er jeg fra Syria og har eget kultur enn de syriskemennesker, som flere av dere vet om.( Holdninger, kultur og tradisjon osv.... 

Likevel vi påvirket oss av de andre negative vanner på mange måter, en av de måtene elle vannene! At folk har alltid kontroll over hverandre, og det er dømt synes jeg. Mange blir nervøse, stresse og det gi ukomfortabelt miljøet for spesielle mennesker som Har ikke utdannet godt I løpet av sine live.

Jeg som en person takk nemlig for typisk norsk! Fordi jeg følte meg mer bedre her enn jeg opplevde før.

Mvh. Maksim.

Les mer...
Les mindre

Etter ankomst i Norge følte meg plutselig alene , mitt hjemme besøkte folke hverandre flere gangen i uken , folk kom og gikk uten invitasjon !  Fordi familien er det viktigste for oss.              
I Norge traff jeg ingen i løpet av den første uken, ikke en eneste knakke på døren . Ingen form for mennskelig kontakten , uten mannen min !  Det var kjempes stort overgang for  meg .

Maria Bergmann 

 

 

 

 


               

Les mer...
Les mindre

Hei Ingjerd 

Mitt største kultursjokk var at 
Folk er veldig lukket eller selv opptatt på en møte. 
selvom man bor så tett sånn det gjøre i Oslo man kjenner ikke nabo engang.. 

De var noe annet da vi flyttet ut av Oslo, nabo hilse på

Hverandre arrangerer nabo fest, middager sammen 

Jeg kan fortelle litt om meg 
 er opprinnelig fra Peru 

flyttet til USA, da jeg var 14 

møte kone mi, da jeg var 25 

Å grunn til jeg flyttet hit er at kone mi er norsk.

studert litt norsk i USA før jeg flyttet hit.

Det var enkelt å kommunisere på engelsk men etter hvert skjønner man at språk er
viktig for intergrering.

Vi snakkes må dra på jobb 😎 

God jul til dere alle 🎄

Les mer...
Les mindre

Hei Ingjerd!

Som utlending i Norge for nesten 4 år, en ting jeg gjør veldig ofte er å utvikle teorier om nordmenn sammen med vennene mine. Og en av disse teorier kaller jeg "døra teorien". Teorien er at fordi nordmenn er så opptatt med selvstendighet, de forstår ikke dynamikken når folk er "snil" med dem, og hvordan de er forventet til å oppføre seg - selvfølgelig er disse inntrykkene alle basert på min latinamerikanske kultur. Så når jeg er foran en gruppe menneske som må gå gjennom ei dør som lukkes automatisk, og de er bare noe sekunder bak meg, jeg syns at det er veldig uhøflig å la døra smelle igjen på deres ansiktet; den høflige ting å gjøre hadde vært å holde døra noe få sekunder så at nestemann som kommer kunne bare holde døra som er åpen, i stedet for å måtte åpen den selv. MEN hva skjedde var at folk trodde jeg var der for å holde døra så at de kunne alle komme gjennom, mens jeg står der og venter! Det er helt uforståelig for meg, og jeg blir helt irritert når det skjer..!
Videre har jeg brukt denne teorien med kjæresten min - som er nordmann. Når jeg er hos ham eller han hos meg, og vi må gjøre oss klare om morgenen for å gå til jobb, gjør vi noen ting sammen, f.eks. lage og spise frokost. Så når jeg lager frokost, forventer jeg at han skal hjelpe meg med noe - noe som helst: ta oppvasken, slå av lysene, finne nøklene - så at vi begge kan være klare raskere. Dette er logikken i hodet mitt: vi deler arbeidet for produktivitet og hastighet. MEN han forstår at jeg "holder døra" for ham: jeg lager frokost mens han dusjer, for eksempel, så at han kan bli klar og dra, mens jeg står for å klare meg selv alene. Når jeg er "litt forsinket" - og det betyr, har ikke tatt på jakken eller skoene - tenker han at han kan dra i stedet for å slå av lysene for eksempel, så jeg trenger ikke å tenke på det. Jeg var så sint da dette skjedde! Jeg følte meg litt bedre etter at jeg "utviklet" denne teorien, og delte med venner - og de som har norske kjærester var så enig med meg!
Men ja, sånn er å være utlending i Norge... jeg er glad jeg ikke er alene!

Les mer...
Les mindre